Land og folkeslag

I Niels Klims reise til den underjordiske verden kommer Klim igjennom forskjellige land under Jordens overflate. De er befolket av snakkende dyr, trær og musikkinstrumenter. Unntaket er Quama, som er befolket av mennesker, som ironisk nok er mer usiviliserte enn dyrene og trærne. De enkelte landene har veldig forskjellige tilganger til f.eks. styreformer, kjønnsroller og religion. Flere av dem fremstår som enten utopier eller dystopier.

Beskrivelsen av landene kan tolkes som en samfunnskritikk av Ludvig Holbergs eget samfunn på 1700-tallet. Ved å skyve synsvinkelen over på den fiktive karakteren Klim og en fiktiv verden, tvinges leseren til å se seg selv og sin egen verden på nye måter.

På de neste sidene går vi i dybden med tre av de mange landene. Her hjelper vi deg særlig med å gjennomskue hvordan opplysningstidens tanker kommer til uttrykk.

Utdrag

Her kan lese et utdrag av analysehjelpen:

Potus kjønnslikestilling er et fornuftig valg til gagn for samfunnet

Det var langt fra alle opplysningstidens tenkere som gikk inn for likestilling mellom kjønnene. Her skilte Holberg seg ut som en klar fortaler for å la de kompetente kvinnene komme til. Ikke nødvendigvis for deres egen skyld, men fordi evnene deres dermed kunne komme samfunnet til gode.

Da Klim ankommer Potu, er han målløs over at overdommeren er en ung kvinne, Palmka:

Dette folket gjør gjør nemlig ingen forskjell på kvinner og menn når det skal besettes stillinger, men de velger den som er best egnet.

At kvinner skulle ha både de samme evnene og de samme rettighetene som menn kan virke innlysende for oss i dag. Men Klim kommer fra et patriarkalsk samfunn, hvor kvinnene går hjemme. Først er han imot Potus tilgang, men så tenker han på måten tingene foregår på i hans hjemby: «Sett at advokat severins veltalende og meget begavede datter hadde opptrådt i retten istedenfor faren? Det ville ikke vært til skade for retten.»