Nerve­systemet

Biologi 1.

Nervesystemet forgreiner seg gjennom hele kroppen og setter alle kroppens deler i forbindelse med hjernen. Nervesystemet gjør det mulig for forskjellige deler av kroppen å kommunisere og koordinere handlinger.

I kompendiet gjennomgår vi nervesystemets oppbygning, og hvordan nerveceller er bygd opp og hvordan de avsender nerveimpulser – såkalte aksjonspotensialer. Vi gjennomgår også hvordan nerveceller sender signaler videre til hverandre gjennom synapser, der cellene avgir signalstoffer som kalles nevrotransmittere.

Nervesystemet samarbeider med hormonsystemet

Nervesystemet jobber sammen med hormonsystemet om kroppens interne kommunikasjon. Kommunikasjonen gjennom nervesystemet er rask, og et signal i nervesystemet kan sendes og deretter umiddelbart avbrytes. Nervesystemet er derfor spesielt godt egnet til å for eksempel koordinere muskelsammentrekninger eller videresende sansesignaler. Hormonsystemet tar seg derimot av kommunikasjon som går over lengre tid. Hormoner kan for eksempel stimulere opptak av næringsstoffer fra tarmen eller regulere fruktbarheten. Les mer om hormonsystemet i vårt kompendium om hormonsystemet.

Her kan du se et utdrag fra siden om aksjonspotensialet:

Et aksjonspotensial er en plutselig og kortvarig endring av spenningsforskjellen over nevronets cellemembran. Under et aksjonspotensial endres spenningsforskjellen fra ca. -70 mV (hvilemembranpotensialet) til ca. +40 mV.

Aksjonspotensialer oppstår fordi nevroner hele tiden mottar stimuli fra omgivelsene – fra sansereseptroer, andre nevroner, osv. Hver av disse stimuliene endrer litt på spenningsforskjellen over nevronets membran. Noen stimuli medvirker til å polarisere nevronet ytterligere så spenningsforskjellen blir større enn -70 mV. Andre stimuli medvirker derimot til å depolarisere nevronet så spenningsforskjellen nærmer seg 0. Slik skjer det hele tiden små endringer i membranpotensialet.

De små endringene i membranpotensialet kan påvirke to typer av ionekanaler i cellemembranen: de spenningsstyrte natriumkanalene og kaliumkanalene. Innimellom mottar et nevron så mange depolariserende stimuli på samme tid at membranpotensialet endres fra ca. -70 mV til ca. -55 mV. Denne spenningsforskjellen kalles for terskelverdien. Ved terskelverdien åpnes de spenningsstyrte natriumkanalene. Det fører til at mange Na+-ioner raskt vil trenge inn i cellen ettersom konsentrasjonen av Na+ er mindre inne i cellen enn utenfor. Derfor vil membranpotensialet raskt endres fra -55 mV til ca. +40 mV. Ved +40 mV lukkes natriumkanalene igjen. Til gjengjeld åpnes de spenningsstyrte kaliumkanalene seg ved dette membranpotensialet. Ettersom konsentrasjonen av K+ er større inne i cellen enn utenfor cellen, vil K+-ioner nå raskt strømme ut av cellen. Det betyr at...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn

Nervesystemet

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.