Språklige virkemidler
Innholdsfortegnelse
Språket har en engstelig tone
Språket i diktet har en engstelig tone. Den språklige tonen blir bl.a. fremkalt gjennom diktets beskrivelse av farger – eller mangelen på det samme. Alt er innhyllet i mørke:
Mørkets taage sænker sig over trær, over plæner,
bladene har ingen farver, græsset har intet grønt.
Det eneste av lys og farge kommer fra lyktenes «gule pupiller». Metaforen får lyset til å virke unaturlig og ubehagelig. Pupiller pleier som kjent ikke å være gule. Det gule leder tankerne i retning av noe sykelig og betent, eller noe som brenner og fortærer.
Den engstelige tonen blir også underbygget av vendinger som «den døde nat» og jeg-ets gjentagende sammenligninger av seg selv med et spøkelse. Jeg-et beskriver til slutt sin egen følelsestilstand...
