Analyse

Her får du hjelp til å analysere Sigbjørn Obstfelders dikt «Navnløs». Vi fokuserer på følgende i analysehjelpen:

Hvis du vil ha mer hjelp til din analyse av diktet, kan du bruke veiledningen vår til diktanalyse.

Denne oppskriften er en hjelp til deg som skal analysere et dikt. Den kan brukes som inspirasjon til analyse og tolkning av alle typer dikt, og den er god å bruke til både lekser, oppgaveskriving og på eksamen.

Utdrag

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Det er gjentagelser

Gjentagelsen er et viktig virkemiddel i diktet. Gjentagelsene er en erstatning for den faste rim- og rytmestrukturen, som mangler i det modernistiske diktet. Gjentagelsene gir nemlig en form for struktur og rytme i diktet, som er med på å gi språket et lyrisk preg. Imidlertid uten å gi den samme vakre og harmoniske følelsen vi kjenner fra tradisjonelle dikt med faste rim og rytmer.

Utover dette har gjentagelsene også en forsterkende virkning. Et eksempel på gjentagelsen som virkemiddel er her, i avslutningen, hvor vi finner flere anaforer. En anafor er en gjentagelse av den første delen av et vers eller en setning:

og i mørket sidder skjult paa en ensom bænk en navnløs,
og gjemmer ved det hede bryst en sygs ansigt,
og gjemmer i de myge hænder en ræds øine,
og ingen uden Gud hører hans saare hulken,
og ingen uden Gud hører hendes trøstende hvisken.

De to settene av gjentagelser gir strofen en struktur. Det får strofen til å føles mer sammenhengende enn de foregående strofene. Samtidig har gjentagelsene en forsterkende virkning. De tydeliggjør hvor desperat jeg-et forsøker å gjemme seg i den prostituertes favn. De understreker også hvor alene de begge er i verden.