Naturalismen

Dette kompendiet gir en grundig innføring i den realistiske retningen naturalismen, som varer fra ca. 1880 til 1890 i norsk litteraturhistorie.

Kompendiet inneholder et sammendrag i noteform, hvor du raskt kan skaffe deg et overblikk over retningen. Deretter følger en rekke sider som går mer i dybden på naturalismen. Først har vi en side som hjelper deg med å besvare spørsmålet: Hva er naturalismen?

Så har vi en side om naturalismens menneskesyn og deretter en side med de typiske kjennetegn og trekk i naturalistisk litteratur. Vi ser også på hvilken type litteratur og hvilke sjangre som skrives i naturalismen.

Videre har vi en side om Kristiania-bohemen, en bevegelse i norsk kunst som er sterkt inspirert av naturalismen.

Til slutt har vi en side som sammenligner naturalismen og realismens kjennetegn. Vi fokuserer på den kritiske realisme fordi det ofte er kritisk realisme man tenker på når man snakker om forskjellene mellom realisme og naturalisme generelt.

Vil du vite mer om den litteraturhistoriske perioden naturalismen er en del av, kan du lese videre i vårt kompendium om realismen.

Utdrag

Her finner du et utdrag av vårt kompendie om naturalismen:

Tendens: Samfunnskritikken er indirekte

Naturalisme er generelt en mindre samfunnskritisk form for realisme enn f.eks. kritisk realisme. Naturalistene vil ofte fremstå vitenskapelige, og derfor er tonen typisk nøytral og objektiv fremfor skarp og kritisk. Det er ikke alltid en tydelig tendens, dvs. holdning til problemet, i naturalistiske tekster.

Videre tror ikke alle naturalister at kritikken faktisk kan endre noe: Menneskets skjebne er forutbestemt (determinert) av arv og miljø, og derfor kan ikke den enkeltes liv forbedres, selv om samfunnsproblemene kommer frem i lyset.

Det er imidlertid lett å finne samfunnskritikk i naturalismen. F.eks. er mange naturalister kritiske overfor den måten samfunnet undertrykker menneskets naturlige seksuelle drifter på og behandler fattige. Kritikken kommer bare ikke like direkte til uttrykk i litteraturen som i kritisk realisme. Naturalistene mener at virkeligheten bør få tale for seg selv. Derfor må kritikken ofte tolkes ut fra person- og miljøskildringene.

Et eksempel er Amalie Skrams «Den røde Gardin», hvor kritikken av ekteskapet må tolkes ut fra skildringene av mannen og kvinnens ulike forhold samt hjemmets kvelende og innelukkede følelse.