Nationalitet og kultur | Kortsvar i Norsk sidemål | Vår 2017

Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til å skrive kortsvarsoppgaven om «Nationalitet og kultur». Dette gjør vi ved å vise en rekke ideer og eksempler på hva du kan komme inn på i oppgaven din.

Oppgaven er en del av norsk sidemål skriftlig eksamen fra 23. mai 2017.

Kortsvarsoppgave

Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord.

Vedlegg:

- Moltke Moe: «Nationalitet og kultur» (utdrag), 1909

Gjør kort greie for språksynet til Moe slik det kommer fram i den vedlagte teksten. Forklar hvordan han bruker språklige virkemidler i utdraget for å argumentere for synet sitt.

Kommentar: Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk.

Fakta om teksten«Nationalitet og kultur»

Forfatter: Moltke Moe
Årstall: 1909
Sjanger: artikkel
Kontekst: artikkelen er et innlegg i debatten om hvorvidt landsmål og riksmål burde smelte sammen til et felles språk: samnorsk

Bakgrunnskunnskap om samnorsk

På starten av 1900-tallet eksisterte det to skriftspråk i Norge, landsmål og riksmål (dagens nynorsk og bokmål). Mange syntes denne situasjonen var unødvendig for et lite land som Norge, og det ble et mål for myndighetene at de to språkene på sikt skulle smelte sammen til ett.

Landsmålet – nynorsken – var et skriftspråk basert på innsamlingsarbeidet til Ivar Aasen på midten av 1800-tallet. Han reiste rundt i store deler av landet, skrev ned ordformer, uttale og bøyingsmåter fra dialektene, og konstruerte, på bakgrunn av det innsamlede materialet, et skriftspråk som skulle gjelde for hele landet.

Riksmålet tok utgangspunkt i det danske skriftspråket. Det var dette de fleste som hadde utdannelse, eller som arbeidet i staten og kirken, brukte, ettersom de hadde fått utdannelse og opplæring på dansk. Etter hvert ble det danske riksmålet fornorsket: Danske ord, stavingsmåter og bøyingsformer ble byttet ut med norske, og Knud Knudsen var en viktig pådriver i dette arbeidet.

Situasjonen med to skriftspråk ble sett på som unødvendig tungvint i et lite land som Norge. Målet ble derfor etter hvert at de to språkene gradvis skulle bli til ett. Dette ble forsøkt gjennom rettskrivingsreformer der det ble innført felles ord- og bøyingsformer i de to språkene.

Motstanden mot samnorsk blant både riksmålsforkjempere og nynorskfolk har hele tiden vært stor. I 1981 ble målet om samnorsk i praksis lagt dødt, men dette ble først vedtatt ved lov i 2002.

Hjelp til Nynorsk

Mange elever sliter med nynorsken, derfor har Studienett utarbeidet en Nynorsk Grammatikk Guide som gir deg all hjelpen du trenger i nynorsk.

Nynorsk grammatikk

Denne veiledningen til nynorsk grammatikk gir deg på en enkel og forståelig måte en komplett innføring i nynorsk som sidemål. Den tar for seg både grammatikk, ordvalg og setningsbygning, i tillegg til å forklare hvordan du kan få best mulig utbytte av ordlisten og andre hjelpemidler.

Oppskrift på kortsvarsoppgave

I tillegg har Studienett laget en oppskrift på kortsvarsoppgave som dekker alt du kan komme inn på i en slik oppgave. Se oppskriften her:

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn

Nationalitet og kultur | Kortsvar i Norsk sidemål | Vår 2017

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.