Moro for unga | Norsk hovedmål | Høst 2011
Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til å skrive oppgaven om «Moro for unga». Dette gjør vi ved å vise en rekke ideer og eksempler på hva du kan komme inn på i oppgaven din. Vi anbefaler at du utformer denne oppgaven som en norsk artikkel.
Artikkeloppgaven ble gitt til norsk hovedmål skriftlig eksamen, 24. november 2011.
Fakta om «Moro for unga»
Forfatter: Joacim Lund
Publisert: 27.4.2011 på www.aftenposten.no
Sjanger: kommentar
Kontekst: Wenche Foss gikk bort i 2011. En måned senere ble det trykket en sak i VG, der uttalelser Foss hadde kommet med før hun døde, ble brukt. Hun uttalte seg svært negativt til det hun kalte «den nye humoren», og mente den var selvsentrert, kald og nedlatende. Representanter for «den nye humoren» er komikere som Bård Tufte Johansen og Thomas Giertsen, og tv-programmer som Nytt på nytt.
Bakgrunnskunnskap om Wenche Foss, Arve Opsahl og Leif Juster
Wenche Foss: Wenche Foss var en folkekjær skuespiller, sanger og kulturpersonlighet i Norge i over 70 år. Hun debuterte i 1935, og innehadde rollen som den store divaen og primadonnaen i norsk teater siste halvdel av 1900-tallet. Hun har arbeidet på flere av de store teatrene i Norge, og hatt roller i både tragedier og komedier, samt i filmer og tv-serier.
Arve Opsahl: Arve Opsahl var en norsk skuespiller, sanger og komiker. Han er mest kjent som Egon Olsen i filmene om Olsenbanden og som Henry i komiserien Mot i brøstet, som gikk på TV2 på nittitallet.
Leif Juster: Leif Juster var skuespiller, sanger, musiker og teatersjef. Han debuterte som 18-åring i 1928, og var en sentral personlighet innenfor norsk teater og film i mer enn 60 år. Han er blant annet kjent for uttrykket «mooot norrrmalt!» fra en revymonolog i 1954.
Sammendrag av «Moro for unga»
I «Moro for unga» skriver Joacim Lund, kommentator i Aftenposten, om synspunktene til Wenche Foss på den såkalte «nye humoren». Han er uenig med Foss i at komikere som Harald Eia og Otto Jespersen ikke er morsomme, og mener det handler om generasjonsforskjeller.
Han skriver videre at det er forskjell på folk: Vi ler av ulike ting, og enkelte former for humor fungerer ikke i visse kontekster: Jødevitser tar seg dårlig ut i synagogen. På samme vis har den eldre og den yngre generasjonen ulik humor. Lund viser til forskning som tyder på at hvis «… vi blir overrasket, for eksempel ved at komikeren takler tabuemner eller foretar uventede sammenligninger, kan repetisjonen gi en humoreffekt».
Lund mener at humoren i dag er tøffere enn tidligere, og at det kan gi utslag i både lavpannete, sårende personangrep, men også kontroversiell og viktig humor. Nettopp humorens mulighet til å ta opp samfunnsaktuelle temaer, som innvandring, helsepolitikk eller religionskritikk, er viktig, og flytter grenser. Han hevder at når humor kan brukes som samfunnskritikk, viser det at utviklingen har gått fremover.
Oppskrift på artikkel
I tillegg har Studienett laget en oppskrift på artikkel som dekker alt du kan komme inn på i en slik oppgave. Se oppskriften her: