Tradisjonalismen

Kort fortalt: Tradisjonalistisk litteratur er realistisk og forståelig

Tradisjonalismen er en litterær strømning som løper parallelt med modernismen i perioden mellom cirka 1890 og 1980. Tradisjonalistiske forfattere bygger videre på tradisjonene tidligere perioder har bygget opp og skriver litteratur som leseren forstår og kjenner igjen. Motiver og temaer hentes fra virkeligheten og beskrives i tradisjonelle former, for eksempel i dikt med faste rim og rytmer. Denne litteraturen kalles derfor tradisjonalistisk fordi den i motsetning til modernismen følger tradisjonene. 

Tradisjonalismen kalles i enkelte lærebøker for den realistiske tradisjonen eller realismen. Tradisjonalistisk litteratur er ofte realistisk, så det gir god mening at de to begrepene ofte overlapper med hverandre. I dette kompendiet betrakter vi tradisjonalismen som den overordnede hovedstrømningen som tar opp i seg retninger som nyrealisme, etisk realisme og sosialrealisme. 

Forskjeller mellom tradisjonalismen og modernismen

Tradisjonalismen og modernismen er de to dominerende hovedlinjene i litteraturen på 1900-tallet. De to linjene er generelt svært forskjellige. 

Enkelte tradisjonalistiske forfattere tar til og med direkte avstand fra den modernistiske skrivemåten. Dette fører blant annet til tungetaledebatten i 1950-årene. 

Her gjennomgår vi noen av de sentrale punktene hvor de to hovedlinjene er forskjellige.

Skrivemåte

Tradisjonalismen viderefører sin skrivemåte fra tidligere litterære perioder og strømninger, blant annet realismen. Det vil si at tradis...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn