Modernismen i Norge

Den modernistiske strømningen utvikler seg mye i perioden fra 1890 til 1980 i Norge. I 1890-årene tar noen få forfattere de første skrittene mot en modernistisk skrivestil. I årene ca. 1905-1945 skrives det ikke så mye modernistisk litteratur

Modernismen dukker først for alvor opp igjen etter annen verdenskrig. Da får strømningen sitt store gjennombrudd og blir diskutert heftig i de litterære miljøene, blant annet i den såkalte tungetaledebatten. I 1960-årene begynner strømningen å endre seg, og i 1980-årene har den endret seg så mye at vi definerer den som en ny strømning: postmodernismen.

På de følgende sidene kan du lese mer om den norske modernismens utvikling fra 1890- til 1980-årene.

1890–1905: den tidlige modernismen
1905–1945: modernismen på sidelinjen
1945–1950: modernismens gjennombrudd
1950-årene: tungetaledebatten
1960-årene og fremover: nyenkelhet og postmodernisme

Her kan du lese et utdrag av vår hjelp til modernismen i Norge:

Den tradisjonalistiske litteraturen dominerer altså i første halvdel av 1900-tallet, men det vil ikke si at det slett ikke skrives modernistisk litteratur. Enkelte forfattere begynner å eksperimentere med form og innhold på en måte som bryter med de ellers faste tradisjonene og normene. Denne eksperimenteringen gir verkene deres et modernistisk uttrykk.

Forfatteren Rolf Jacobsen er i denne sammenhengen viktig å trekke frem. Jacobsen regnes som en av Norges mest betydningsfulle modernister, og han utgir i 1933 sin debutbok, diktsamlingen Jord og jern.

Diktene i Jord og jern inneholder upoetiske motiver fra det moderne storbylivet. Jacobsen skriver blant annet om kloakkslam, gassledninger, flymaskiner, asfalt og bilhjul. Det er ting man normalt ikke forbinder med poesi. De er «stygge» i poetisk forstand, for de beskriver de tekniske og praktiske delene av virkeligheten som poesien normalt ikke beskjeftiger seg med. Jacobsens bruk av de upoetiske motivene samt måten han beskriver dem på, gjør diktsamlingen modernistisk.