Romaner og noveller

Innholdsfortegnelse

De modernistiske romanene og novellene fokuserer på individets indre
- En jeg-forteller uten navn understreker den moderne anonymiteten
- Stream of consciousness gir direkte tilgang til tanker og følelser
Modernistiske romaner og noveller kan nesten minne om dikt
Symboler og billedspråk skaper ekstra betydningslag

De modernistiske romanene og novellene fokuserer på individets indre

I modernismen fokuserer romanene og novellene på de indre tilstandene. Det vil si at man konsentrerer seg om individets følelser og tanker. Man skildrer hvordan verden ser ut gjennom et enkeltmenneskes øyne.

Av den grunn kan modernistiske romaner og noveller godt virke forvirrende. Det er ikke alltid et tydelig handlingsforløp eller plott som i mer tradisjonelle tekster. I stedet ønsker modernistene å gjengi opplevelsen av å være et individ i det moderne samfunnet. Handlingen er derfor litt mindre viktig.

Knut Hamsuns Sult fra 1890 er en sentral roman i modernismen og i den norske litteraturhistorien fordi den viser hvordan det subjektive perspektivet kan brukes som virkemiddel. Romanen inspirerer derfor mange forfattere til å fokusere på individets indre fremfor den ytre handlingen, og på den måten får Hamsuns Sult stor betydning for hele romansjangeren.

Utdrag fra Knut Hamsuns Sult (1890):

Og uten tøiler løp min tanke ut på vildsomme veier. Jeg var mig stadig bevisst at jeg talte usammenhængende og jeg sa ikke et ord uten at jeg hørte og forstod det. Jeg sa til mig selv: Nu snakker du usammenhængende igjen! Og jeg kunne dog ikke hjælpe for det. Det var som å ligge våken og tale i søvne.

I utdraget fra Sult ser vi hvordan handlingen i romanen blir styrt av en ung manns irrasjonelle sinn heller enn et ytre handlingsforløp. Vi har direkte tilgang til alle jegfortellerens tanker, og vi får ...