Lyrikk og dikt

Lyrikk og dikt viser tydelig det modernistiske formspråket

I modernismen er lyrikken kanskje den mest betydningsfulle sjangeren. Det er nemlig spesielt i lyrikken at man kan se hvordan de modernistiske forfatterne bryter med den tradisjonelle formen. De utforsker måtene som tillater en å bryte opp de tradisjonelle formene. De skriver derfor lyrikk med en fri form uten faste rim og rytmer. Setninger får lov til å stå uferdige på linjene, og ordvalget er upoetisk. 

På et overordnet plan gjør modernistene alt de kan for å bryte med den harmoniske og sammenhengende formen realismen og tradisjonalismen er kjent for. Målet er å finne et nytt formspråk som kan avspeile det moderne livet. 

Modernismens brudd med det tradisjonelle formspråket skaper oppsikt og sinne i de litterære miljøene på 1900-tallet. Mange mener at den nye litteraturen er unødvendig provoserende og eksperimenterende. De modernistiske diktene blir derfor ofte hånet og latterliggjort fordi de fremstår som uforståelige og underlige. 

Dikt uten faste rim uttrykker det moderne menneskets forvirring

Modernistiske dikt kan gjerne rime, men de fleste har ikke et fast rimmønster. Tradisjonelt var det nærmest et krav at lyrikk og dikt hadde fast enderim, men modernistene bryter med de faste rimmønstrene. De mener nemlig at de faste reglene og normene er begrensninger for litteraturen.

Derfor bruker mange modernister frie vers. Frie vers betyr at verslinjene i et dikt ikke rimer. Enderim skaper gjerne sammenheng og orden i et dikt, men i modernismen forsøker mange diktere å uttrykke samfunnets kaos og forvirring med en fri form som ikke henger sammen ved hjelp av rim.

Mange mennesker føler at livet flyr forbi dem i det moderne samfunnet. De klarer ikke å finne mening eller sammenheng i verden før den har forandret seg igjen. Denne forvirringen uttrykker de modernistiske diktene med det frie formspråket. Dikt uten enderim henger ikke sammen på sam...