Kjennetegn og trekk

Det finnes en rekke kjennetegn og trekk som er felles for modernistiske tekster. Det moderne betyr nyere på latin, og i modernismen ønsker man stadig å fornye litteraturen ved å gå nye veier. På denne siden ser vi nærmere på noen av de typiske måtene modernismen fornyer litteraturen på. Den nyskapende og eksperimenterende innfallsvinkelen til litteraturen er nemlig modernismens overordnede kjennemerke.

Innholdsfortegnelse

Modernismen bryter med den tradisjonelle skrivemåten
Perspektivet er subjektivt og innadvendt
De fleste modernistene er skeptiske overfor utviklingen i det moderne samfunnet
Noen modernister er mer positive overfor utviklingen i det moderne samfunnet

Modernismen bryter med den tradisjonelle skrivemåten

Modernistene bryter med den tradisjonelle måten å skrive litteratur på. De følger ikke de samme reglene og normene som tradisjonalistiske forfattere. Det betyr at den modernistiske litteraturen både i form og innhold ser annerledes ut enn tidligere litteratur. Modernistene bruker blant annet frie vers og atypiske motiver i tekstene sine samtidig som de i større grad fokuserer på språket. På den måten kan de eksperimentere med litteraturens uttrykk.

Modernistene eksperimenterer med nye former

Modernistiske diktere skrive ofte lyrikk uten faste rim og rytmer. De bruker en fri form som gjør at diktene virker mindre sammenhengende og mer disharmoniske. De modernistiske forfatterne bruker den frie formen fordi den svarer til verdenssynet deres: Mange tror ikke lenger på at verden henger harmonisk sammen. Derfor skal formen uttrykke den splittelsen og uroen som de modernistiske forfatterne føler.

Følelsen av splittelse gjenspeiler seg også i språket ved at setninger i modernistisk litteratur enkelte ganger etterlates ufullstendige. Det betyr for eksempel at en setning ikke avsluttes med et punktum, eller at det mangler et subjekt i setningen. Denne formen for ufullstendig eller oppløst setningsstruktur er typisk for modernismen.

Et eksempel på den modernistiske formen finner vi i Rolf Jacobsens dikt «Signaler» fra 1933. Diktets første to verslinjer lyder: «Det er ikke / bilhjulets smatt over regnvåt asfalt». De to linjene rimer ikke, det finnes ingen rytme, og setningen deles i to av linjeskiftet. På den måten er formen typisk for modernismen.

Det brukes mange symboler og vanskelig billedspråk

Den modernistiske litteraturen skiller seg fra den tradisjonalistiske litteraturen ved å bruke langt flere symboler og språklige bilder. Bruken av symboler og billedspråk gjør generelt den modernistiske litteraturen vanskeligere å lese. Leseren må i gang med et større fortolkningsarbeid n...