Paal Brekke

Paal Brekke (1923 – 1993) er en forfatter som er kjent som en foregangsfigur for den modernistiske lyrikken i norsk litteraturhistorie. 

Brekke var flyktning i Sverige under annen verdenskrig, og her kom han i kontakt med den svenske modernismen. Den modernistiske skrivestilen inspirerte ham, og vi finner derfor allerede modernistiske trekk i debutsamlingen hans fra 1942, Av din jord er vi til. 

Brekkes modernistiske stil blir for alvor tydelig i diktsamlingen Skyggefekting (1949). Den utgis samme år som Prinsen av Isola av Gunnar Reiss-Andersen og Lykka for ferdesmenn av Tarjei Vesaas. Disse tre verkene markerer på hver sitt vis modernismens gjennombrudd i Norge. Dessuten blir Brekke kjent som en talsmann for modernismen på grunn av rollen sin i tungetaledebatten, som finner sted i 1950-årene. 

Brekkes lyrikk er skrevet i en fri form. Han skaper gjerne brudd i setningsoppbyggingen og verslinjen. Han bruker sjelden faste rytmer og rim, og generelt er det det splittede og disharmoniske et kjennetegn ved hans litteratur. Typiske temaer hos Brekke er forvirring, uro og fremmedfølelse. 

Analysehjelp til Paal Brekkes tekster