Dette kompendiet gir en grundig innføring i den litterære strømningen modernismen i norsk litteraturhistorie.
Modernismen kan være vanskelig å arbeide med fordi strømningens litteratur ofte er komplisert og eksperimenterende. Av den grunn kan det være en god idé å starte med å lese Hva er modernismen? i kompendiet. Her definerer vi modernismen og ser på hvorfor strømningens litteratur har et annet uttrykk enn mer tradisjonalistisk litteratur.
Vil du vite mer om strømningen, kan du lese videre om kjennetegnene og trekkene dens og få overblikk over noen av de typiske temaene denne litteraturen utforsker. Vi gjennomgår også hvordan den norske modernismen utvikler seg og ser på litteraturen fra strømningen.
Videre kan du lese mer om modernistiske retninger og det moderne samfunnet. Skal du sammenligne modernismen med en annen periode, kan du også finne støtte til det.
Har du derimot bruk for et raskt overblikk over hele perioden, kan du se nærmere på sammendragssiden vår.
Hvis du vil henvise til kompendiet vårt om romantikken, kan du få hjelp med dette i kolofonen vår. Her finner du også en litteraturliste, som viser hvor vi har hentet informasjon fra. Du kan bruke listen til å hente inspirasjon til kilder hvis du skal skrive oppgave om perioden.
Utdrag av kompendiet
Under finner du et utdrag av kompendiet vår:
Språket underliggjøres
Et sentralt begrep i modernismen er «underliggjøring». Underliggjøring er en betegnelse på en spesiell måte å skrive på. Når språket underliggjøres, brukes det et underlig og annerledes språk som hemmer vår normale måte å tenke på. Språket i litteraturen blir altså helt bevisst gjort vanskelig å forstå.
Det underlige språket oppstår for eksempel når to sanser blandes eller to ord fra forskjellige områder brukes i samme setning.
Eksempel: I Gunvor Hofmos modernistiske dikt «Fra en annen virkelighet» fra 1948 møter vi det underliggjorte språket i linjen «og stillheten hører jeg bruse». Stillhet er en lydlig tilstand, men i diktet bruser stillheten, som om den var laget av vann. Denne typen underliggjort billedspråk er typisk for modernismen.
Modernismen introduserer upoetiske og atypiske motiver til litteraturen
Modernistiske forfattere begynner også å introdusere nye motiver i litteraturen. Vanligvis handler poesi om de store følelsene og fenomenene i livet: kjærlighet, sorg, liv og død. Modernistene eksperimenterer imidlertid med hva man kan skrive poesi om.
Det er spesielt motiver fra storbyen, teknologi og krig som modernistene introduserer. På den måten utforsker de litteraturens grenser og viser at poesi like gjerne kan handle om betong, asfalt og andre upoetiske motiver, som man tidligere mente var for stygge og ufullkomne.
Et eksempel på en tekst med mange upoetiske motiver er Rolf Jacobsens dikt «Byens metafysikk» fra 1933. I diktet skriver Jacobsen poetisk om telefonkabler, gassledninger, sigaretter og kloakker.
