Mig selv

Her får du hjelp til å analysere diktet «Mig selv». Diktet er skrevet av Henrik Wergeland og ble publisert i 1841.

Først ser vi på diktets motiv og tema. Deretter gjennomgår vi de viktigste delene av analysen og ser på diktets budskap. Til slutt får du hjelp til å sette diktet inn i en litteraturhistorisk sammenheng.

Du får også oppgaver til diktet som kan hjelpe deg i gang med din egen analyse og tolkning.

Utdrag

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Naturen er Guds skaperverk og skaper forbindelse mellom dikt-jeget og Gud

Det er i diktet flere henvisninger som stemmer godt overens med kristendommen. For eksempel brukes begreper og beskrivelser som «Himmel», «Gud», «Sjel» og «Halelujah!» Det medfører at det er naturlig å lese diktet som del av en kristen forståelseshorisont. Når det befatter seg med liv, død, natur og sjel, så gjøres det altså med et kristent livssyn som premissleverandør.

Kristendommen er sentral i romantisk poesi. Dikt-jeget er et geni som lever og ånder i naturen. Og gjennom naturopplevelser skapes en forbindelse med Gud. Her er et eksempel:

Hvilken Rigdom for en Dødelig!
Min Sjel fryder sig i Himlens Foraarsglæde, og skal deeltage i Jordens.
Den tindrer stærkere end Vaarstjernerne, og den vil snart springe ud med Blomsterne.

Gjennom vårens glede («foraarsglede»), klarer sjelen å fryde seg over himmelen. Her kan himmelen leses bokstavlig, med sin skjønnhet – sin tindrende vårstjerne over blomstene på jorden, som det står.

Men den kan også leses i sin kjente overførte betydning: som bilde på paradiset etter døden som kristne tror på. Denne tolkningen forsterkes av at ordene «dødelig» og «min Sjel», kommer rett før. De indikerer at det er tale om et dødelig menneske som har en sjel som likevel vil leve etter døden.