Lokkende Toner

Her får du hjelp til å analysere diktet «Lokkende Toner». Diktet er skrevet av Johan Sebastian Welhaven og er fra diktsamlingen En Digtsamling, som utkom i 1860.

Først ser vi på diktets handling, motiv og tema. Deretter gjennomgår vi de viktigste delene av analysen og ser på diktets budskap og den litteraturhistoriske sammenheng.

Du får også oppgaver til diktet som kan hjelpe deg i gang med din egen analyse og tolkning.

Utdrag

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Diktet er fortalt av et lyrisk jeg

«Lokkende Toner» er fortalt av et lyrisk jeg. Det lyriske jeg-et beskriver hvordan han følger etter en sangfugl inn i den dype skogen, inntil han ikke lengere kan følge den. Vi kan se at diktet er fortalt av et lyrisk jeg allerede her i de første versene:

Der fløi en Fugl over Granehei,
som synger forglemte Sange;
den lokked mig bort fra slagen Vei,
og ind paa skyggede Gange.

Det lyriske jeg-et fremstiller her seg selv som et individ som er spesielt lydhørt overfor naturen. Jeg-et legger merke til at fuglen synger «forglemte» sanger.

Her antyder jeg-et at han er spesielt intuitiv og følsom overfor naturens tegn. Han er i stand til å lytte og forstå hvordan den guddommelige ånden kommer til uttrykk gjennom naturen. Jeg-et har ører for de fuglesangene som folk ellers har glemt hvordan man lytter etter.

Det lyriske jeg-et er med andre ord et klassisk eksempel på det romantiske geniet. Han har en naturlig intuisjon som gjør ham i stand til å ane hvordan den guddommelige ånden kan erkjennes gjennom naturen.