I denne analysehjelpen får du hjelp til å analysere og tolke novellen «Livets røst». Novellen er skrevet av Knut Hamsun i 1903 og utgitt i Kratskog. Da var novellen imidlertid allerede utgitt på tysk i tidsskriftet Simplicissimus den 25. april 1896, samt i det danske ukebladet Basta den 29. april 1896.
Ellens ekteskap har vært en forhindring for driftene hennes
Det viser seg at Ellens mann døde dagen i forveien. Liket hans befinner seg fortsatt i leiligheten da H*** og Ellen går til sengs med hverandre. Den oppdagelsen ryster naturligvis H***, men etter lidt ettertenksomhet er han ikke fordømmende. Han forstår at ekteskapet har vært en demper for Ellens «brusende liv». Nå da mannen er død, kan hennes store livskraft endelig strømme fritt igjen.
Ellen var gift med en langt eldre mann som i tillegg har vært langvarig syk. H*** legger dessuten merke til at det står to separate senger i soveværelset:
Jeg gik inn i soveværelset. Lampen i stuen kastet litt lys der inn, jeg så to senger.
De to sengene antyder at Ellen og hennes mann ikke sov sammen. Ekteskapet har altså ikke gitt Ellen muligheten til å utleve sin lidenskap og livskraft. Derfor gikk hun på gaten straks etter mannens bortgang. Hans død har gitt henne en ny mulighet til å leve livet. Og den muligheten griper hun øyeblikkelig. Det virker sjokkerende, men H*** er langt fra fordømmende. Han føler tvert imot en lettelse på hennes vegne:
En mann har en kone, hun er tredve år yngre enn ham, han får en langvarig sykdom, han dør en dag.
Og den unge enke puster ut.
Ellens adferd blir altså ikke fordømt i novellen, selv om den strider mot samfunnets normer. Han forestiller seg at ekteskapet og mannens sykdom har vært en byrde. Mannens død har lettet byrden fra skuldrene hennes, og hun kan endelig trekke pusten igjen. Det vil si at hun igjen har muligheten til å pleie sine egne behov, som hun hittil har måttet undertrykke for mannens skyld.
