Landskap med gravemaskiner

Her får du hjelp til å analysere og tolke diktet «Landskap med gravemaskiner». Diktet er skrevet av Rolf Jacobsen i 1954 og utkom i diktsamlingen Hemmelig liv.

Du får først oppgaver til diktet, som kan hjelpe deg i gang med din egen analyse og tolkning.

Deretter gjennomgår vi de viktigste delene av analysen og tolker diktet og dets budskap.

Utdrag

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Gravemaskinene er besjelte

Det mest iøynefallende billedspråket i «Landskap med gravemaskiner» av Rolf Jacobsen er besjelingen av gravemaskinene. En besjeling er et språklig bilde hvor en død ting blir beskrevet som om den var levende. I diktet blir gravemaskinene beskrevet som levende vesener som kan spise. De graver, men det blir beskrevet som om de «spiser av skogene». Maskinenes aktivitet blir også beskrevet som om de «eter og spytter ut».

Gravemaskinene spiser imidlertid ikke som alminnelige levende vesener. Det er noe monstrøst og grotekst over trekkene deres. Skuffene på maskinene blir beskrevet som munner, men munnene er ikke forbundet med noen hals. Maskinene kan derfor ikke sluke det de spiser, men må spytte det ut. De har en «rumlende mave» som ikke kan mettes. Dette er en besjeling av gravemaskinens brummende motor.

Jeg-et bruker altså naturen som kilde til de metaforene som setter ord på maskinene og deres ødeleggelse av skogen. Men det er en svært unaturlig natur: Besjelingen av gravemaskinene får dem til å virke som monstre som er halvt døde, halvt levende. De spiser, men kan ikke svelge. De har øyne, men kan ikke se. De har føtter, men kan ikke flykte, fordi de er lenket til stedet.

Selv om gravemaskinene er besjelte, viser diktet at de ikke selv har noen vilje eller ånd. De er derimot fullstendig underlagt menneskets kontroll. De er lenket og blinde, og vet derfor ikke hva...