Gud Fader

Gud Fader er én av personene i treenigheten, og den personen vi møter mest i Det gamle testamentet. 

Gud som far

Gud omtales som Far i treenigheten, fordi det beskriver hans forhold til Jesus, som omtales som Sønnen. Spesielt i Johannesevangeliet i Det nye testamentet, omtaler Jesus forholdet mellom ham selv og Herren, som et far-sønn-forhold. F.eks. i Johannes 16,28, hvor Jesus sier:

«Jeg er utgått fra Far og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Far.»

Men Gud er også en far for skaperverket og den troende. Gud har ikke bare skapt verden og forlatt den, men er også verdens opprettholder og livgiver. Derfor lærer Jesus disiplene å be til Faderen (se Fadervår) om det daglige brødet.

Både i apostelen Paulus’ brev og hos Johannes utvikles også tanken om at de troende er Guds barn. Paulus snakker om at vi har barnekår overfor Gud, mens Johannes skriver: «Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!» (Første Johannes 3,1).

Guds opprinnelse og utvikling

Bibelens eget utsagn om Gud er at han alltid har eksistert. I Det gamle testamentet er han først en stammegud. Han er gud for Abrahams stamme. Denne utvikler seg til å bli tolv stammer, hvorav jødedommen har sitt utspring.  

I Bibelen er det en utvikling fra at Gud utelukkende er israelittenes Gud, som er den eneste av de eksisterende gudene de kan tilbe (monolatri), til at Gud blir den eneste Guden som eksisterer (monoteisme). I Det nye testamentet viser det seg klart at Gud ikke er forbeholdt én bestemt stamme, men er hele verdens Gud.

Guds vesen

Ifølge Bibelens utsagn, er Gud

• Evig: «Før fjellene ble født og du skapte jorden