Trosbekjennelse
Hva er et bekjennelsesskrift?
Ved siden av Bibelen har de fleste kristne trossamfunn tekster, som kalles bekjennelsesskrifter eller trosbekjennelser. Å bekjenne betyr i denne sammenheng å stå åpent ved og erklære sin tro. Disse bekjennelsene er en type formularer som setter ord på hva en bestemt kristen retning tror på. Noen av bekjennelsene er kortfattede og beregnet til å sies høyt sammen i menigheten, andre er tykke bøker som dykker ned i detaljer omkring troen.
Her vil vi konsentrere oss om de evangelisk-lutherske bekjennelsesskriftene som brukes i Den norske kirke.
De oldkirkelige bekjennelsene
De første bekjennelsesskriftene ble formulert allerede i oldkirkens tid, hvor de hovedsakelig oppsto på grunn av teologiske uenigheter. De kristne var opptatte av den rette tro (ortodoksi), og det var viktig å kunne avgrense og definere denne troen.
Den apostoliske bekjennelsen
Den kanskje mest utbredte og kjente av de oldkirkelige bekjennelsene, er den apostoliske trosbekjennelsen. Vi vet ikke nøyaktig når den ble skrevet eller av hvem, men som navnet antyder settes den i forbindelse med apostlene, som virket i kirkens første århundre.
Vi har laget en analysehjelp til den apostoliske bekjennelsen, hvor du også kan lese mer om bekjennelsens bakgrunn.
Den nikeno-konstantinopolitanske bekjennelsen
En annen trosbekjennelse som også er en del av Den norske kirkes bekjennelsesgrunnlag, heter Den nikeno-konstantinopolitanske trosbekjennelsen – for enkelhets skyld ofte bare kalt Den nikenske trosbekjennelsen – er produktet av det første kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr, som ble revidert i Konstantinopel i 381 e.Kr.
Kirkemøtet i Nikea var arrangert av den romerske keiseren Konstantin, som nettopp hadde gjort kristendommen til statsreligion og ik...
