Høytider

I Den norske kirke feires kristendommens høytider med en del helligdager i løpet av året. De tre største er jul, påske og pinse. Disse feires over flere dager i kirken, og de fleste mennesker får fri fra jobb.

Her vil vi kort skissere hva som egentlig er den religiøse bakgrunnen for de tre høytidene, samt Kristi Himmelfartsdag:

Julen er tiden kirken feirer Jesu fødsel. Selv om julen ligger til slutt i kalenderåret, er det den første store høytiden i kirkeåret, som starter første søndag i advent. De fire søndagene før jul ser kirken frem til at Jesus skal fødes.

Påsken feires om våren, tre-fire måneder etter jul. Dette er i antall helligdager den største høytiden i den kristne kirke. I påsken minnes den kristne kirke Jesu lidelseshistorie, altså hans korsfestelse og død, samt hans gjenoppstandelse fra graven.

Kristi himmelfartsdag markerer dagen da Jesus tok avskjed med sine disipler og ble tatt opp til himmelen. Ifølge Apostlenes Gjerninger kapittel 1, vers 3, skjer dette 40 dager etter påske.

Pinsen feires ca. 50 dager etter påske. Det var i pinsen at Den hellige ånd ble sendt til disiplene som Jesus etterlot da han for til himmels ti dager tidligere. Heretter begynte disiplene å misjonere og kirken begynte å utbre seg fra Jerusalem til hele verden. Pinsen kalles derfor ofte for kirkens fødselsdag.

På de følgende sidene kan du lese en utdypende forklaring av jul, påske og pinse.

Utdrag

Under kan du lese et utdrag av sidene våre om kristendommens høytider:

Julefeiring i kirken

I kirken feires julen tradisjonelt på julaften og første juledag. Selv om julaften kulturelt er den viktigste dagen, er den ikke en helligdag, og den 25. desember, Første juledag, er den egentlige julen. Andre juledag er en helligdag som innholdsmessig ikke har noe med julen å gjøre, men hvor man minnes kirkens første martyr.

Tradisjonelt slutter julen med hellige tre kongers dag den 6. januar, som markerer besøket av de tre vise menn – det står imidlertid ingen ting i Bibelen om hvor mange de var, eller om de var konger.

Det er også verdt å notere seg at begreper som nisser, julenissen og lignende ikke har noe med kristendommen å gjøre. På samme måte har kristendommen overtatt tidspunktet og navnet for julen fra eldre hedenske feiringer. Dermed er julen i virkeligheten en sammenblanding av mange forskjellige ting som ikke bare stammer fra kristendommen.