Kortsvar om samnorsk | Norsk hovedmål | Høst 2021

Her gir vi deg hjelp til kortsvarsoppgaven som handler om foreldrereaksjonen mot samnorsk i 1950-årene. Kortsvaret ber deg om å løse to oppgaver: For det første skal du kort gjøre rede for samnorsktanken. For det andre skal du forklare hvorfor foreldre reagerte så kraftig på samnorske former i lærebøkene.

Kortsvaret ble gitt til eksamen i Norsk hovedmål høsten 2021. Oppgavehjelpen forbereder deg godt til å skrive din egen besvarelse av kortsvaret.

Kortsvar

Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord.

Vedlegg:

En side fra en lesebok for barn, 1953

«Foreldreaksjonen mot samnorsk» var en aksjon som ble organisert av Riksmålsforbundet i 1951 mot Arbeiderpartiets språkpolitikk. I 1953 tok organisasjonen initiativet til en «rettingsaksjon» der foreldre rettet samnorske lærebokformer i skolebøkene til barna. Tekstvedlegget viser hvordan en forelder har rettet leseboken til barnet sitt. Gjør kort rede for samnorsktanken, og forklar hvorfor de samnorske formene i lærebokutdraget vekket så sterke reaksjoner.

Kommentar: Du skal vise at du forstår hva samnorsk var, og hva reaksjonene gikk ut på. Bruk eksempler fra vedlegget.

Oppgavehjelpens innhold

Utdrag

Her kan du se et utdrag av oppgavehjelpen:

«etter» til «efter»

Vi legger merke til at foreldrene har rettet «etter» til «efter». De har endret stavemåten, så ordet ikke staves med dobbeltkonsonanten «tt», men «ft». Mange stavemåter med dobbeltkonsonant ble obligatoriske med rettskrivingsreformen fra 1938.

Hva kan forklare foreldrenes reaksjon på «etter»?

Syntes de kanskje at den samnorske stavemåten virkede taktløs og udannet?
Mente de kanskje at det var finere og mer korrekt å stave på en konservativ og dansklignende måte?
Følte de det kanskje som en forbrytelse mot stavemåtene de alltid hadde kjent og brukt?