Modernismen

Hamsuns litteratur har flere modernistiske trekk, særlig i 1890-årene

Modernismen er en periode i norsk litteraturhistorie fra ca. 1890-1980. Modernistiske tekster er eksperimenterende og subjektive, og de bryter med de faste tradisjonene innenfor litteraturen. 

Det er særlig første del av Hamsuns forfatterskap vi forbinder med modernismen. Det skyldes at Hamsun i 1890-årene utforsker individets indre liv på en ny måte i litteraturen sin. 

Hamsun bruker typisk en personal forteller med indre synsvinkel, som gir adgang til individets tanker og følelser. Dette innblikket i det subjektive perspektivet er et typisk modernistisk trekk. 

Hamsun dykker dypt ned i individets indre for å skildre de sterke driftene, dvs. behov og lyster, som finnes her. Målet er å vise hvordan mennesket er styrt av irrasjonelle og ubevisste krefter, som ikke kan forklares logisk eller kontrolleres. Det kan f.eks. være et sterkt seksuelt begjær eller en dyp skamfølelse.

Utover dette bruker Hamsun fortelleteknikken stream of consciousness,...