Virkemidler

Den språklige stilen er realistisk

Den språklige stilen i «Karen» er realistisk. Det betyr at språket i novella er veldig virkelighetsnært. Vi kan f.eks. se den realistiske stilen i beskrivelsen av Karens handlinger når hun kommer til å gi gjestene feil bestillinger:

Haresteken plaserte hun midt foran de to fiskeoppkjøpere, hvorpå hun brakte en flaske sodavann til de to handelsreisende, som satt i stuen innenfor. Derefter gav hun den bekymrede bondemann et talglys, og idet hun smuttet ut igjen, stakk hun 63 øre i hånden på den fremmede ved ovnen.

I eksempelet blir Karens handlinger beskrevet veldig direkte. Det er verken for mange eller for få detaljer. Vi kan se for oss hvordan serveringa foregår, og en scene som denne gir oss et tydelig innblikk i hvordan Karens hverdag på kroen er. De direkte beskrivelsene av de hverdagslige begivenhetene gjør språket realistiske.

Bruken av direkte tale gir også språket et realistisk preg. Vi ser det f.eks. i scenen hvor de handelsreisende snakker om postføreren:

«La De merke til postføreren?» – spurte den ene av de reisende. «Nei – jeg så bare et glimt av ham; han gikk visst straks ut igjen,» svarte den annen med munnen full av mat. «Satans skjønn fyr! jeg har så menn danset i hans bryllup.»

Bruken av direkte tale gjør at vi kan høre samtalen for oss på en virkelighetsnær måte. Det gjør med andre ord språket realistisk. Bruken av banneord i samtalen er også med til å gjøre den språklige stilen i novella realistisk fordi språket derfor ikke virker polert. Det virker faktisk som talemål.

Virkning

Språket i «Karen» er realistisk. Det gjør det lettere for oss å leve oss inn i novella. Språket later også til å være typisk for si tid. Vi får i hvert fall et klart inntrykk av at handlinga kunne ha foregått noenlunden på den tid den er skrevet.

Det realistiske språket gjør på den måten at handlinga i novella virker mer realistisk og virkelighetsnært for oss. Novella skil...