Sjangertrekk
«Karen» er en novellette med mange av novellesjangerens kjennetegn
«Karen» har en særlig sjangerbetegnelse. Det er en «novellette». Det var en form for fortelling som Alexander Kielland ga ut mye av. Novelletter minner mye om noveller og har mange av novellas kjennetegn. De blir typisk skrevet som om de er litt mer provoserende enn noveller, og som om de er litt spissere.
Det vil si at innholdet kan virke som noe fortelleren litt tilfeldig har opplevd og latt seg inspirere av. F.eks. virker det nesten som om fortelleren i «Karen» har sittet i krostua og iakttatt Karen mens postføreren har ankommet kroen. På den måten har fortelleren dikta historien om Karen og postførerens affære og gitt den en skarp moral. Moralen kan likevel virke tvetydig, som om det også er tilfellet med den avsluttende advarselen i Karen.
Skal vi virkelig forstå det slik at budskapet i novella er at unge kvinner skal holde seg helt fra flotte, fremmede menn? Eller skal vi forstå advarselen som en slags satire over den formen for litteratur fra samtida som rådet unge kvinner til helt å holde seg fra samleie før ekteskapet? Det later til at det er den satiriske tolkninga teksten selv legger opp til. Uansett hva har «Karen» et litt annerledes preg enn de fleste noveller fra Kiellands samtid.
«Karen» har samtidig en rekke kjennetegn som sva...