Personskildring

Karen er følsom, lengselsfull og flink

Karen er ei ung kvinne som arbeider på en kro i Krarup. Karen blir utseendemessig beskrevet som «liten og spinkel». Kort etterpå hører vi også at «alle måtte se etter henne, hun var så nydelig». Hun blir altså beskrevet som ei fin ung kvinne som mennene ikke kan la være med å snu hodet etter. Vi ser også at mennene er betatt av Karen når hun kommer tilbake i krostua etter postførerens besøk:

Men de to fiskeoppkjøpere, som hadde fått både en og to konjakker til kaffen, var ganske betatt av henne. Hun hadde fått farve i kinnene og et lite halvskjult glimt av et smil, og når hun en enkelt gang løftet øynene, fór det dem gjennom hele kroppen.

Vi ser tydelig at mennene er oppslukt av Karen, selv om Karen ikke selv gjør noe aktivt for å vise deg fram.

Karens handlemåte viser oss at hun er flittig i jobben sin. Etter vi har hørt at det er veldig travelt på kroen, bemerker fortelleren f.eks.: «Men Karen gikk til og fra uten å forhaste seg og uten å forvirres». Vi ser her at Karen greier å holde hodet kaldt og ta det stille og rolig, selv om det er travelt på kroen. Eksempelet viser på den måten at Karen er flink i jobben sin.

Karen er også veldig godt likt på kroen, og folk rundt henne later til å like henne. Vi ser det f.eks. når det er travelt på kroen etter Karen har vært ute og møtes med postføreren: «

Karen er også meget vellidt på kroen, og folk omkring hende lader til at kunne lide hende. Vi ser det fx, da der er travlt på kroen, efter Karen har været ude at mødes med postføreren: «Madamen kIynket litt; men hun skjente aldri på Karen; det var ikke det menneske i verden som kunne skjenne på Karen».

Eksempelet viser oss at Karen blir respektert av de folkene som er rundt henne. Eksempelet gir oss dessuten et inntrykk av at folkene rundt Karen har en viss sympati med henne. Vi kan også se at Karen skaper ei hyggelig stemning, hvor enn hun er: «Stille og uten å forhaste seg gikk hun igjen til og fra, og den fredelige hygge, som alltid fulgte henne, bredte seg atter over den lune, halvmørke krostue».

Karen virker her stille og rolig, og hun tar seg god tid til å utføre sitt arbeid. Eksempelet framstiller Karen som en behagelig person, fordi vi hører at en fredelig hygge følger henne. Karen blir på en måte grunnleggende skildra som ei vennlig, flink og godt likt ung kvinne.

Vi får likevel allerede i novellas begynnelse noen antydninger av at noen lurer und...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn