Begreper

På denne siden gir vi deg et overblikk over de mest sentrale begrepene i jødedommen som du vil kunne støte på i Religion og etikk.

Abraham

Abraham er en av de viktigste personene i jødedommens historie. Han er jødenes stamfar og ble grunnleggeren av den israelittiske religionen da Gud inngikk en pakt med ham (Første Mosebok 12-25).

Abrahamspakten

Betyr «avtalen» eller «overenskomsten». Pakten som Gud opprette med Abraham (Første Mosebok 17). Det er sentralt for jødisk identitet at jødene oppfatter seg selv som et utvalgt folk, som Gud har opprettet en spesiell pakt med.

Amida

En sentral bønn i de daglige tidebønnene og andre religiøse feiringer. Bønnen består av 19 bønner eller velsignelser. Besto opprinnelig av 18 bønner, og blir derfor også kalt Attenbønnen.

Antisemittisme

Rasisme overfor jøder. Antisemittisme viser seg som forfølgelse eller diskriminering av jøder. Negative fordommer om jøder er også en form for antisemittisme. 

Arameisk

Et semittisk språk som en liten del av jødenes helligskrift (Tanakh) er skrevet på.

Askenasiske jøder

Jøder som opprinnelig stammer fra Sentral-Europa. 

Assyria

Et kongerike i oldtiden som lå hvor det moderne Irak ligger. I 722 f.Kr. inntar assyrerne nordriket Israel og utslettet dets ti stammer fra historien.

Attenbønn

Se Amida.

Babylonia (Babylon)

Et imperium i oldtiden som lå noenlunde hvor det moderne Irak og Syria ligger. 

Bar mitzva (bat mitzva)

Et uttrykk som brukes om gutter etter at de første gang har lest høyt fra Toraen i synagogen. Dette finner sted det året gutten fyller 13. Bar mitzva betyr «lovens sønn». Det betyr at gutten nå har et selvstendig ansvar for å overholde de religiøse pliktene.

I ortodokse jødiske menigheter finnes det ikke et tilsvarende ritual for jenter. De regnes automatisk for voksne og ansvarlige under Toraen fra de fyller 12. Noen steder holdes imidlertid et ritual hvor jenter holder en kort tale om dagens emne. I reformjødiske menigheter, hvor kvinner også kan lese høyt fra Toraen, kalles jenter bat mitzva («lovens datter»), og har et tilsvarende ritual.

Brit mila

Det hebraiske navnet for omskjæringsritualet. Betyr «omskjæringspakten». 

Bønnereim

Se Tefilin.

Bønnesjal

Se Tallit.

Davidsstjerne

En sekstakket stjerne formet av to trekanter, som i moderne tid har blitt et utbredt og anerkjent symbol for jødedommen. Inngår bl.a. det i det moderne israelske flagget. Symbolikken er omdiskutert.

De 10 bud

Ifølge Andre Mosebok fikk Moses to steintavler med 10 bud da han oppholdt seg på Sinaifjellet, hvor han også fikk Toraen åpenbart. De 10 bud oppfattes som kjernen av Moseloven. De 10 bud er gjengitt både i Andre Mosebok 20,1-17 og Femte Mosebok 5,6-21. 

Her er listen med de ti bud i den jødiske inndelingen:

1. Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
2. Du skal ikke ha andre guder enn meg
3. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn
4. Husk sabbatsdagen og hold den hellig
5. Du skal hedre din far og din mor
6. Du skal ikke slå i hjel
7. Du skal ikke bryte ekteskapet
8. Du skal ikke stjele
9. Du skal ikke vitne falskt mot din neste
10. Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.

De 12 stammene

Ifølge den jødiske bibelen besto israelfolket av 12 stammer som nedstammet fra patriarken Jakobs 12 sønner. Jødene har fått navn etter Judas stamme, som menes å være den eneste stammen som overlevde de israelittiske kongerikenes fall.

De 613 bud

Ifølge jødisk lov finnes det i Toraen 613 lover, dvs. forbud eller påbud, som praktiserende jøder er forpliktet til å følge. Disse kalles også mitzvot. En del av budene er imidlertid ikke aktuelle, siden de er knyttet til rituelle aktiviteter i tempelet som ikke lenger finnes.

Den jødiske kalenderen

Den jødiske kalenderen regner verdens skapelse som år 0. Det jødiske nyttåret i 2021 fant sted den 6. september, og innledet år 5782 etter verdens skapelse. Noteres AM 5782.

Den jødiske kalenderen er en månekalender med 12 måneder av 29-30 dages lengde. For å sikre at de religiøse festene ligger på noenlunde samme årstid, innskytes det med jevne mellomrom en skuddmåned.

Diaspora

Betyr «utspredelse». Et begrep som dekker forholdene av at det jødiske folket i flere omganger har blitt adskilt og spredt. Først i forbindelse med eksilet i Babylon, deretter i de første par århundrene e.Kr., da de ble forfulgt av romerne.

Eksilet i Babylon (det babylonske fangenskapet)

I 586 f.Kr. ble det israelittiske kongeriket Juda invadert og overvunnet av Babylonia, som tvang israelittene i eksil. Eksilet varte i ca. 50 år, inntil Babylonerriket falt. Noen jøder vendte hjem for å gjenoppbygge tempelet, men en stor gruppe ble igjen. Derfor oppsto det en svært stor konsentrasjon av jøder i Babylonia, hvis rabbinere i de...