Hva er humanisme?

For å forstå de norske begrepene «livssynshumanisme» og «humanetikk», må vi først finne ut av hva det overordnede begrepet «humanisme» går ut på. Humanismen har en lang historie og begrepet kan ha mange betydninger.

Humanismen setter mennesket i sentrum

Begrepet humanisme er dannet av det latinske ordet for menneske, humanus. Hovedtanken i humanismen er at mennesket er i sentrum for alt. Utgangspunktet for humanismen er at hvert enkelt menneske i seg selv er verdifullt, uansett kjønn, opphav, kultur etc. Samtidig er humanismen også en tro på at menneskets fornuft og evner gjør det i stand til å være selvstendig og uavhengig. Mennesket er sin egen herre og ikke avhengig i religiøse eller overnaturlige makter. Mennesket er heller ikke bare biologiske vesener som er programmert av genene og styrt av naturens gang. Humanismen tror på at mennesker selv former og farger sin egen verden og fritt kan bestemme over sitt eget liv.

Fem kjennetegn på humanismen

Det finnes ikke bare ett svar på hva humanisme er, for det finnes flere forskjellige oppfatninger, selv om grunnlaget, menneskeverdet, er det samme. Den norske sosiologen og forfatteren Dag Hareide (f. 1949) har foreslått fem kjennetegn på humanisme.

Det er verdt å være oppmerksom på at disse fem kjennetegnene bare er et forslag. Det er ikke nødvendigvis alle former for humanisme som har disse kjennetegnene, f.eks. vil noen former for religiøs humanisme ha en annen innstilling til menneskets fornuft. 

1. Humanismens etikk: Den gylne regel

Den gylne regel er prinsippet om å behandle sine medmennesker slik man selv ønsker å bl...