Humanisme

I dette kompendiet gir vi deg et overblikk over den grenen av humanismen som i Norge ofte kalles for livssynshumanisme eller humanetikk.

Utdrag

Under kan du lese et utdrag af kompendiet vårt:

Humanismens historie i Norge

Livssynshumanismen har utviklet seg gradvis i Norge. Langt ut på 1800-tallet var det veldig få nordmenn som avviste et religiøst livssyn. Men etter hvert ble det flere og flere fritenkere, særlig blant forfattere og kulturpersonligheter, som kritiserte religionen og især kristendommen. En av de mest kjente norske humanistene i denne perioden er Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910). Bjørnson mistet troen på Gud og vendte kristendommen ryggen. I stedet fremhevet han rasjonalistiske idealer og trodde på menneskets evne til å skape fred og fremskritt.

I mellomkrigstiden, dvs. i tiden mellom første og andre verdenskrig, var det flere kulturpersonligheter som videreførte Bjørnsons tradisjon. Av de mest vesentlige er forfatteren Arnulf Øverland (1889-1968), som med sin foredragsrekke «Kristendommen, den tiende landeplage» skarpt kritiserte kristendommen og kirken. Øverland ble frikjent for gudsbespottelse, siden høyesterett vektet hensynet til ytringsfriheten høyere enn blasfemiparagrafen. Av andre humanistiske kulturpersonligheter i denne perioden, kan nevnes polfareren Fridtjof Nansen (1861-1930), som i 1922 fikk Nobels fredspris for humanitært hjelpearbeid i Russland.