Guten med den blå gitaren

Her får du hjelp til å analysere og tolke novellen «Guten med den blå gitaren». Novellen er skrevet av Frode Grytten og ble utgitt i novellesamlingen Popsongar i 2001.

Novellen skildrer en ung gutt som ser en mann dø på kjøpesenteret der han jobber utkledt som duracellkaninen. Dødsfallet setter i gang en refleksjon om fremtiden hos gutten. Gutten spiller i band, og med sin blå gitar ønsker han å bli like stor som de britiske rockebandene fra 80-tallet. Etter at ambulansen har kjørt med den døde mannen, vandrer gutten ut i regnet.

Først gir vi deg et sammendrag av teksten og trekker frem de viktigste motivene. Så gir vi deg en rekke oppgaver til teksten som kan hjelpe deg i gang med analysen. Deretter går vi gjennom de sentrale elementene i analysen. I tillegg får du hjelp til å tolke novellen og finne tema og budskap.

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Novellen viser en dag i guttens liv og hans etterfølgende refleksjoner som hendelsen setter i gang. Refleksjonene knytter seg til fremtiden, om hva han skal fylle livet sitt med. Gutten har en drøm, og vi har grunn til å tro at han også har talent.

Gutten er veldig redd etter marerittet der han er en av mange duracellkaniner i en evig sirkel av slit. Men etterpå blir den blå gitaren hans en viktig trøst: «Eg vakna med hjartebank. Men så såg eg bort på gitaren min, ein blå Gretsch-gitar, verdas beste og kulaste gitar».

Kanskje er det den blå gitaren som skal holde gutten borte fra A4-livet som marerittet viser, og være middelet til guttens fremtidige suksess. Gitaren symboliserer en lysende fremtid. Den blå gitaren kan også være et symbol på at gutten har et reelt talent.

Tittelen «Guten med den blå gitar» kan derfor leses som en konstatering av hvem gutten skal bli, at han i fremtiden nettopp vil bli en kjent musiker.

Novellen har en undertittel som består av et klokkeslett: 10:33. I novellen kommer det frem at dette er klokkeslettet den gamle mannen dør på:

Gamlingen var nede på null akkurat klokka 10:33. Eg gikk ut i regnet og tenkte ikkje på å levere drakta frå meg, eg bare gikk ut i regnet, rusla over parkeringsplassen, vekk frå kjøpesenteret, vekk frå alt.

10:33 markerer slutten på et liv, men samtidig starten på et annet. Den gamle mannen dør, og det setter i gang en prosess hos gutten til å virkelig gå i gang med å gjøre virkelighet av drømmene sine – han går ut i regnet og går vekk fra sitt gamle liv. Det er symbolsk at det fortsatt er morgen, det forteller oss at gutten er ung og har tiden foran seg.