Personer

Her får du hjelp til å analysere personene i «Grisen» av Lars Saabye Christensen.

Utdrag

Her kan du lese et utdrag av personkarakteristikkene:

Asbjørn forsoner seg med Aslam i avslutningen

Asbjørn gir seg til å klage og diskutere da grisen blir fjernet, men han blir tross alt ikke ekstrem og uforsonlig. Det er hans datter Mona som får konflikten til å eskalere sammen med Aslams sønn. For Asbjørn handler konflikten om grisen og den trøsten den gir ham, men for Mona og sønnen handler den om samfunnets grunnleggende verdier. 

De gamle mennenes forsonlighet viser seg i avslutningen, da Aslam plutselig begynner å snakke til Asbjørn. Hittil har Asbjørn blitt møtt med stillhet når han har forsøkt å snakke med Aslam. Aslams ord setter hele konflikten i et annet lys, da han endelig begynner å snakke etter operasjonen sin. Han forteller nemlig at han er innlagt med grønn stær. Han har blitt operert, men operasjonen har ikke hjulpet – han er fortsatt blind. Asbjørn uttrykker sympati med Aslam:

Asbjørn Hall så mot den nakne veggen som var usynlig. 
– Det beklager jeg på det dypeste, sa han.

Veggen er naken for Asbjørn, men for Aslam er den usynlig. Det virker som om den erkjennelsen gjør Asbjørn mer forsonlig. Han innser at det ikke er for Aslams skyld at grisen har blitt fjernet. De to er i virkeligheten slett ikke så forskjellige. Det blir på diskret vis understreket gjennom deres navn. Begge navnene starter med stavelsen As-, etterfulgt av et dyr, hhv. en bjørn og et lam. 

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn