Analyse

På de neste sidene får du hjelp til å analysere «Grisen». Novellen er skrevet av Lars Saabye Christensen og utkom i 2004 i Oscar Wildes heis.

Vi har fokus på følgende punkter i analysehjelpen:

Hvis du trenger mer hjelp til å komme i gang med analysen på egenhånd, anbefaler vi at du leser vår generelle veiledning til novelleanalyse:

Norsk

Novelleanalyse | Oppskrift

Utdrag

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Novellen inneholder en del dialog

Utover de mange detaljerte beskrivelsene, inneholder novellen også en del dialog. Dialogen underbygger den sceniske fremstillingsformens virkning. Novellens scener kommer nærmest til å fremstå som scener fra en film, hvor dialogen er replikkene og beskrivelsene er manuskriptets regibemerkninger. Vi kan se et eksempel på denne virkningen her:

Mona Hoff snudde seg smilende mot faren.
– Nå har vi en sak.
Og like raskt snudde hun seg mot mannen igjen.
– Hva er det du gjør?
Mannen ble stående taus et øyeblikk, som om han først nå oppdaget dem.
– Jeg fjernet nettopp dette bildet.
Han viste fram arket, bukket høflig og ville gå.
Det ville ikke Mona Hoff.
Hun holdt ham igjen.
– Jeg så det. At du fjernet bildet. Tør jeg spørre hvorfor?
Mannen ristet armen løs og trakk seg unna.
– Av hensyn til min far.

Dialogen blir i novellen særlig brukt til å tydeliggjøre forskjellige synspunkter. Aslams sønn argumenterer for at grisen bør fjernes av hensyn til sin far, mens Mona argumenterer for retten til å henge en gris på veggen, selv om den vekker ubehag hos enkelte grupper. Novellen bruker altså dialogen til å belyse saken fra flere forskjellige perspektiver. Den lar flere stemmer komme til orde, og på den måten utvikler den et reflektert syn på saken om grisen.