Virkemidler
Dynamiske replikker viser forholdet mellom personene
Det er ingen forteller i Gengangere, så derfor er det gjennom replikker og sceneanvisninger vi får vite hva karakterene tenker eller har opplevd i fortiden. Stykket er preget av dialoger der personene snakker med hverandre.
Ved siden av dette opplever vi et dynamisk replikkskifte, der personene bytter på å si noe. Det er sjeldent at én av personene sier noe over lengre tid uten at andre deltar i samtalen. Imidlertid har fru Alving og pastor Manders ofte lengre replikker enn dem de snakker med. Vi kan si at dette skaper ubalanse i snakketiden.
Virkning
Replikkene og dialogene i Gengangere skaper realisme i fortellingen. Som publikum opplever vi samtaler som kunne ha funnet sted i virkeligheten. Dette gjør det lettere for oss å leve oss inn i handlingen, men det har også en annen virkning. Det at dramaet er basert på replikker, betyr at vi som publikum kun langsomt får innsikt i personene. Ut fra replikkene må vi derfor forsøke å leve oss inn i forholdet mellom personene og de tankene personene gjør seg. Dette er viktig, fordi dramaet nettopp handler om hvordan forholdet mellom personene er preget av familiens hemmeligheter.
Ubalansen i snakketiden har forskjellige årsaker avhengig av personene. Når Manders snakker mye, er det for å vise tendensen hans til å virke moralsk belærende og fordømmende overfor andre. Det er nesten som om han holder en preken for dem. Fru Alvings lange replikker er preget av at hun avslører de mange familiehemmelighetene. Derfor snakker hun naturlig nok mer enn tilhørerne sine. Det har også en effekt at de som hører på avsløringene til fru Alving, som regel kommer med...
