Sett i perspektiv
Forrådt stammer fra en litteraturhistorisk oppbruddstid
Forrådt ble utgitt i 1892. Det var en tid for litteraturhistoriske oppbrudd. I en del år hadde det moderne gjennombrudd og realismen vært dominerende, men i 1800-tallets siste tiår dukket andre strømninger opp, særlig nyromantikken, som kombinerte innsiktene fra det moderne gjennombrudd med en interesse for naturen, uttrykt i et høytidelig symbolspråk, altså et språk hvor mange av uttrykkene hadde flere betydninger og ikke bare én konkret betydning.
Amalie Skram er kjent for å være del av naturalismen, som var en strømning som var del av det moderne gjennombrudd. Forrådt er også et eksempel på en naturalistisk roman, som vi forklarer i neste avsnitt, men det er samtidig lagt riktig mye vekt på billedspråket og symbolske betydninger, som vi forklaret i analysen av romanens symbolikk. Dermed har romanen også visse nyromantiske trekk.
Det er imidlertid viktig å understreke at hverken forfatteren Amalie Skram eller romanen Forrådt normalt kobles med nyromantikken. Tvert imot oppfattes både forfatteren og denne romanen typisk som del av det moderne gjennombrudd. Det er da også åpenlyst at romanen setter problemer under debatt, slik som litteraturen fra det moderne gjennombrudd typisk gjør.
Forrådt peker på ulikheten mellom kjønnene som et kolossalt problem, både for kvinner og menn. På den måten passer romanen riktig godt inn i tendensen fra det moderne gjennombrudd, samtidig som den har et symbolsk preg som peker litt i retning av nyromantikken.
