Kapittel III-V

Kapittel III (3)

I begynnelsen av kapittel 3 har det gått en god stund siden bryllupet. Riber og Ory har bosatt seg midlertidig på et pensjonat i London, mens Riber skal ordne en masse ting med skipet som ligger i havn i London. Ory sitter inne på et mørkt værelse det meste av dagen, mens Riber jobber og går på bar med forretningsforbindelser og innimellom også med prostituerte kvinner.

Ory kan ikke fordra tilværelsen på det lille, mørke værelset. Hun liker ikke den engelske vertinnen på pensjonatet, og hennes eneste mulighet til å gå ut på dagtid er hvis hun følges av en ung svensk mann, men ham liker hun heller ikke. Derfor blir hun ofte hjemme på værelset. På slutten av 1800-tallet var det ikke så lett for en ung, gift kvinne å gå alene ut i en storby som London, siden samfunnet var preget av kvinnefiendtlige idealer. Kvinner skulle ledsages hvis de ville vise seg i det offentlige rom, med mindre de var fra de lavere klassene eller var f.eks. prostituerte.

Riber er sint på Ory for at hun bare blir på pensjonatet hele dagen. Han omtaler det som hennes «martyrium». Det vil si at hun i hans øyne gjennomgår en lidelse for å vise omverdenen hvor dårlig han behandler henne. I et brev hjem til sine slektninger har hun gitt dem inntrykket av at pensjonatet er ubehagelig og under hendes verdighet. Det har Riber fått ferten av, og nå er han veldig sint på Ory. 

Riber er sint på Ory for at hun ikke er som han ønsker

Ribers sinne kulminerer den kvelden vi følger paret mens de spiser middag på pensjonatet. Riber sier blant annet at han aldri skulle ha giftet seg. Han lar Ory forstå at hun er utakknemlig og ikke oppfører seg passende for en ung hustru. 

Dessuten er Riber lei av at hun kaller ham ved etternavnet hans, Riber, og ikke bruker det mer personlige fornavn...