Foran loven

Her får du hjelp til å analysere og tolke novellen «Foran Loven». Novellen er skrevet av Franz Kafka i 1915 og ble utgitt som del av romanen Prosessen i 1925.

Først gir vi deg en rekke oppgaver til teksten som kan hjelpe deg i gang med analysen. Så gir vi deg et sammendrag av teksten og trekker frem de viktigste motivene. Deretter går vi gjennom de sentrale elementene i analysen. I tillegg får du hjelp til å tolke novellen og finne tema og budskap. Til slutt hjelper vi deg med å sette teksten inn i en kulturhistorisk sammenheng.

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Som vi forklarer på neste side, legger «Foran loven» opp til mange tolkninger. Det skyldes de mange allegoriske trekkene som kommer til uttrykk i teksten. Det er særlig de sparsomme beskrivelsene av personene og miljøet, som gir teksten det allegoriske preget. Derfor er vi tilbøyelige til å oppfatte hele fortellingen som et bilde på noe annet.

For det første gir det teksten et allegorisk preg, at bonden er fremstilt anonymt. Han kan være hvem som helst. Vi får vite at han «har rustet seg ut for reisen med mangt og mye». Hva han mer konkret har tatt med, fremgår imidlertid ikke.

For det andre har bonden et klart formål i fortellingen, nemlig å få adgang til loven. Hva han mer konkret vil oppnå med loven, får vi ikke vite. Formålet hans kan dermed være et bilde på alt mulig annet.

For det tredje møter han motstand da han forsøker å oppnå målet sitt. Dørvokterens motstand og forbud er imidlertid ikke begrunnet i selve handlingsforløpet. Det virker som om det mangler noen ytre forklaringer på motstanden, så vi igjen kan lese bondens opplevelser som et bilde på noe annet – kanskje som et bilde på en generell motstand som mennesker møter i livet.

Fortellingen foregår for det fjerde i et rom som bare er overfladisk beskrevet. Vi hører om lovens bygning, og fornemmer at det er et åpent område foran loven, hvor mannen blir plassert på en skammel. Det «tomme» rommet gir også fortellingen et allegorisk preg, fordi vi igjen oppfordres til å oppfatte stedet som et bilde på noe annet.

Det siste allegoriske trekket er det lange tidsforløpet. Vi følger bonden fra hans ankomst til lovens port og helt frem til hans død. Fortellingen om det lange tidsforløpet er ganske kort og rommer ikke mange detaljer om mannens liv i de mange årene som går. Igjen er historien altså fortalt på en veldig overordnet måte, så den nettopp kan «oversettes» til å handle om alt mulig annet.