David Hume

Introduksjon

David Hume (1711-1776) var en skotsk filosof, som ble kjent for sitt filosofiske arbeid innenfor både epistemologi og etikk. Humes tanker har hatt stor filosofihistorisk betydning, og han betraktes som en viktig representant for den britiske empirismen. Hume var imidlertid også en kontroversiell tenker i sin samtid, blant annet fordi han var en kjent religionskritiker, og fordi hans epistemologi ender i en form for skeptisisme (se nedenfor). 

Humes empirisme

Hume var veldig interessert i å undersøke hvordan vi mennesker oppfatter verden omkring oss. Som empirist ser Hume sanseinntrykk som vår viktigste (og eneste) adgang til erkjennelse om verden. Med sansene kan vi f.eks. observere en rekke forskjellige blomster, og først deretter kan fornuften hjelpe oss med å se likheten mellom dem og forstå at alle disse sanseinntrykkene viser oss blomster. Ifølge Hume er den menneskelige fornuften egentlig bare evnen vår til å kjede sammen sanseinntrykk på forskjellige måter. 

Når vi bruker hjernen til å forestille oss noe som ikke eksisterer (f.eks. en enhjørning), så kommer også denne forestillingen opprinnelig fra sansene. Ikke fordi vi noensinne har sett en enhjørning - men vi har sett en hest, og vi har sett dyr med horn, og dermed kan hjernen vår skape et sammensatt bilde hvor vi blander disse to sanseinntrykkene for å forestille oss noe nytt. De enkelte elementene i bildet er imidlertid nødt til å ha vært gjennom sansene våre på et tidspunkt, så vi kan f.eks. ikke forestille oss et dyr i en farge vi aldri har set...