Filosofi
I dette kompendiet kan du lese om filosofi. Kompendiet er designet til å gi deg et overblikk over noen av filosofene og de filosofiske emnene som du typisk møter på i forbindelse med faget Religion og etikk.
Ettersom etikk typisk utgjør en stor del av faget religion og etikk, har vi skrevet et eget etikk-kompendium som dykker ned i de etiske områdene av filosofien.
Utdrag
Kritikk av kausalitetsbegrepet
Hume har blitt særlig kjent for sin beskrivelse av hvordan mennesker oppfatter kausalitet (årsakssammenheng).
Hvis vi f.eks. ser en biljardkule som treffer en annen biljardkule og setter den i bevegelse, så vil vi helt naturlig tenke at den ene biljardkulens bevegelser er årsak til den andre biljardkulens bevegelser. Humes innvending her er imidlertid at sanseinntrykket vårt aldri kan vise oss en årsakssammenheng direkte. Det eneste vi faktisk ser er en biljardkule som beveger seg bort til en annen, og deretter en annen biljardkule som begynner å bevege seg. At den ene bevegelsen skulle være årsak til den andre, sier ikke sanseinntrykket oss noe om. Vi kan ikke «se» årsakssammenhengen med sansene.
Når vi allikevel har en tendens til å tenke i årsakssammenhenger, skyldes det ifølge Hume simpelthen vanen. Vi har blitt vant til at visse typer ting ofte skjer etter visse andre typer ting, og derfor har vi også dannet en forventning om at det vil gjelde i fremtiden. Ifølge Hume er kausalitet altså ikke noe vi erkjenner med fornuften, men bare noe vi føler i kraft av en vane. Bare fordi noe har skjedd på en bestemt måte hundre ganger tidligere, så kan vi ikke rent logisk konkludere med at det vil forholde seg på samme måte neste gang.
Den radikale skeptisismen
Selv om Hume er empirist og dermed vekter sansene høyere enn fornuften, så mener Hume teknisk sett ikke at sanseinntrykkene våre kan gi oss adgang til viten om verden omkring oss. Hvis vi f.eks. står og ser på en rød dør, så kan vi høyst konkludere med at vi akkurat nå har et sansebilde av en rød dør i bevisstheten. Hvorvidt den røde døren rent faktisk eksisterer som objekt utenfor oss selv, har vi ingen mulighet til å vite med sikkerhet.
Til syvende og sist er Hume altså skeptiker, når det handler om menneskets mulighet til å oppnå viten. Alt vi har er sanseinntrykkene våre, men vi har ikke noe verktøy uavhengig av sansene, som vi kan bruke til å bekrefte at virkeligheten svarer til sanseinntrykkene våre. Ifølge Hume utgjør denne radikale skeptisismen imidlertid ikke noe praktisk problem for oss i hverdagen, for uansett om vi er skeptikere eller ei, så er vi biologiske vesener med følelser og holdninger til det vi oppfatter omkring oss. Derfor er det ingen fare for at skeptisismen vår f.eks. får oss til å gi opp å engasjere oss i livet, selv om vi aldri kan være helt sikre på om verden er slik den fremtrer for oss.
