Når du skriver fagartikkel, er det viktig å huske at den overordnet skal bestå av tre deler: Først en innledning, hvor du presenterer emnet ditt og problemstillingen din (hvis du har en). Deretter en hoveddel, hvor du løser oppgaveformuleringen og svarer på problemstillingen din. Og til slutt en avslutning, hvor du avrunder emnet og konkluderer med hva du har nådd frem til i fagartikkelen din.
På de neste sidene gir vi deg grundig hjelp til å skrive de tre delene av fagartikkelen din. Her finner du også eksempler på hvordan de kan skrives:
Hvordan skrive fagartikkelens hoveddel?
Overordnet bør du bygge opp hoveddelen din slik vi foreslår i malen vår.
Du kan strukturere dine avsnitt i hovdeddelen ut fra følgende modell, som legger vekt på å presentere og utdype poenger:
Temasetning - Utdypning - Eksempel - Kommentar – Delkonklusjon
En temasetning introduserer det som er fokus i avsnittet. Den forteller leseren hva avsnittet overordnet skal handle om. Temasetningen kan f.eks. presentere et poeng, komme med en påstand, definere et begrep eller utpeke en sentral tekst.
En utdypning gir flere detaljer om emnet. Det kan f.eks. være her du utdyper et bestemt synspunkt eller argumenterer for det. Her inkluderer du kanskje også en kilde som definerer et begrep eller en teori.
Eventuelt: Et eksempel kan være et sitat, et resultat eller lignende. Eksempelet skal underbygge det du har presentert i temasetningen og utdypningen din. Det er ikke alltid nødvendig å inkludere eksempler i den redegjørende delen. Ofte er det nok å utdype en bestemt side av emnet.
Eventuelt: En kommentar til eksempelet forklarer hva eksempelet viser og hvorfor eksempelet er relevant. En god tommelfingerregel er at kommentaren skal være minst like lang som eksempelet eller sitatet.
Eventuelt: En delkonklusjon oppsummerer kort avsnittets poenger og konkluderer på dem. Det er som regel bare lengere avsnitt som trenger en delkonklusjon. I tillegg kan delkonklusjonen peke videre til neste avsnitt, f.eks. med ...
