Virkemidler

Dynamiske replikker viser forholdet mellom karakterene

Et drama fra 1800-tallet har ingen forteller. Det betyr at vi ikke vet hva karakterene har opplevd tidligere, eller hva de tenker akkurat nå - med mindre de selv forteller oss det. Det kan de gjøre via replikkene sine. Det er mange dialoger i Et dukkehjem, der karakterene snakker sammen og på den måten finner ut noe om seg selv og hverandre. Replikkskiftet er også dynamisk, da det sjelden er samme person som snakker lenge om gangen. Enkelte steder blir balansen i snakketid skjev, men det er fordi det er et poeng med det.

Virkning

De mange replikkene og dialogene i Et dukkehjem har to effekter. Dels får de historien til å fremstå som realistisk og levende, slik at vi lettere kan leve oss inn i den. Dels viser replikkene oss også noe om forholdet mellom karakterene. Slutten, der Helmer hører om Noras bedrag og først raser og siden jubler, er et eksempel på dette. Her kan du se hvordan Helmer har lange replikker, mens Noras svar er svært korte (s. 83-85) - og ofte kun få ord.

Replikklengden og ubalansen i snakketid understreker hvor egoistisk Helmer er, ...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn