Kunnskap og fornuft

Opplysningstiden setter fornuften veldig høyt. Den grunnleggende ideen er at mennesket gjennom sin fornuft kan forbedre sin egen og samfunnets situasjon. I stedet for å henge fast i gamle tradisjoner og sannheter, oppfordrer opplysningsidealet oss til å tenke over tingenes tilstand slik at vi kan skape noe nytt og bedre. 

I Erasmus Montanus utfolder Ludvig Holberg opplysningens idé om fornuften på sin egen måte. For Holberg henger fornuft sammen med en evne til å innrette seg godt i tilværelsen. Fornuften er altså knyttet til det praktiske og konkrete livet. 

Den akademiske kunnskapen, som Erasmus tar med seg til Bjerget, gir Holberg knapt så mye for. I den akademiske lærdommen er ikke fornuften knyttet til praktiske og anvendelige formål, men til teoretiske og abstrakte spekulasjoner. Vi kan altså snakke om at komedien tematiserer en motsetning mellom kunnskap og fornuft. 

Allerede fra komediens begynnelse er det tydelig at Montanus nok har kunnskap, men mangler fornuft. Vi ser det på brevet til foreldrene. Montanus har skrevet brevet på latin, selv om han godt vet at foreldrene ikke kan forstå det. Gjennom komedien forårsaker også de latinske glosene til Montanus mange misforståelser. På den ene siden bidrar det til komikken n...