Språk

Bondespråket er enkelt og konkret

I Erasmus Montanus ser vi to forskjellige typer sosiolekter. Det er bøndenes språk og det akademiske språk. Innbyggerne i Bjerget snakker bondespråk. Replikkene er som regel ganske korte. Bøndene bruker hverken latinske ord eller lange, komplekse setninger. De snakker om helt konkrete temaer, og bruker konkrete sammenligninger som, for eksempel, Jesper Ridefogds konstatering om at “... jorden er flak som en pandekage.” (3. akt, 5. scene).

De har dog en rekke vanlige høflighetsfraser og uttrykk som blir brukt ganske ofte. Det gjelder fraser som “ min hjerte mand”, “hr. søn”, “min tro” og “min mare”. Det at de blir gjentatt ofte har den virkningen at språket fremstår som klisjefylt og enkelt.

Noen av ordene uttales også på dialekten fra Sjælland, noe Holberg markerer ved å stave dem slik de skal uttales. Han skriver, for eksempel, flere steder “monsør”, som er dialektformen av det franske ordet for hr., “monsieur”. Det mest fremtredende eksempel er dog ordet flat, som i komedien skrives “flak” når det brukes om jorden.

Det akademiske språket er innviklet og abstrakt

Det er primært Montanus som snakker det akademiske språket i komedien. Det er kjennetegnet ved bruken av latinske og franske ord og uttrykk. Setningene er komplekse, og det er stor bruk av både abstrakte begreper og metaspråk.

Vi ser tydelig forskjellen mellom de to språktypene når Montanus forteller moren sin om en diskusjon med en fremmed student fra København:

Montanus: Ney det var en fremmed Person, som reiser her fra i Dag. Jeg kiender ham nok, skiønt jeg ingen Omgiængelse har haft med ham i Kiøbenhavn. Jeg kand ærgre mig ihiel over de Folk som bilder sig ind at have opsluged all Viisdom, og dog ere Idioter. Jeg skal sige Moorlille hvor i det bestaar: Knegten har været et par gange Ordinarius Opponens; der i bestaar alle hans Merita. Men hvorledes forrettede hand sine Partes? misere & hæsitanter absqve methodo. Da Præses engang distingverede inter rem & modum rei, spurdte hand qvid hoc est. Slyngel det skulle du have lærdt, anteqvam in arenam descendis. Qvid hoc est? qvæ bruta? En Karl der ignorerer distinctiones Cardinales, og vil disputere publice.

Nille: Ej Hr. Søn skal ikke legge saadant paa Hiertet. Jeg kand høre af det I fortæller, at det maa være en Nar.

(3. akt, 1. scene)

Replikken til Montanus er veldig lang og inneholder komplekse setninger, til og med en i metaspråk “ Jeg skal sige Moorlille hvor i det bestaar” og med et retorisk spørsmål “... hvorledes forrettede hand sine Partes?”. Montanus bruker mange latinske ord og uttrykk, som nok er korrekte betegnelser for situasjonen. Ordene hans er dog fullstendig uforståelige for Nille, så ut fra ordet «idioter» gjetter hun seg til en betydning.

Han uttaler seg også i abstrakte vendinger, der han bruker den konkrete person som drivkraft for å snakke om de abstrakte kravene som stilles til korrekte disputasjoner. Montanus sin måte å argumentere på når løytnanten utfordrer ham er også et sentralt eksempel på det abstrakte språket:

Løjtnant: Men maa jeg og ikke forsøge, om jeg ikke kand giøre ham til noget, par exemple, jeg vil giøre ham til Soldat.

Montanus: Ej det er gandske læt, alle Studentere ere aandelige Soldater.

Løjtnant: Ney jeg vil ogsaa viise, at hand er en legemlig Soldat. Hvo som har taget Penge paa Haanden, er en værved Soldat, I ...