Løytnanten

Løytnanten er en venn av familien til Jeronimus, men handler på eget initiativ

Løytnanten kommer inn i stykket på et sent tidspunkt, og har ikke vært med i handlingen før. Han kjenner dog familien til Jeronimus. Det ser vi når Jeronimus kaller ham “kære Hr.” og “Ven af vor Huus”, noe som er tiltaleformer for venner av familien. Løytnanten har dog på egenhånd bestemt seg for å sette opp intrigen mot Montanus fordi han vil hjelpe både Montanus selv og familien til Jeronimus. Løytnanten handler altså ut fra et uegoistisk motiv. Han ønsker kun å hjelpe til med å løse konflikten.

Det uselviske kommer også frem da Jeronimus på et senere tidspunkt tilbyr en stor sum penger for å kjøpe fri Montanus. Løytnanten vil ikke ha pengene, men ber om at de blir gitt til de fattige (5. akt, 5. scene).

Løytnanten er en deus ex machina

Løytnanten dukker plutselig opp i stykkets femte akt uten å ha vært en del av handlingen. Han er heller ikke med på stykkets rolleliste. Rollelisten ble ofte gjengitt i programmet for teaterforestillingene, så hans entré kommer også som en overraskelse for publikum.

Han fungerer derfor som det man i det klassiske dramaet kalte for deus ex machina. Det betyr “guden i maskinen”. Begrepet viser til at man i det klassiske dramaet kunne ha guder som via en heisanordning ble senket ned på scenen når konfliktene var på sitt høyeste. Guden sørget så for å ordne opp i tingene.

Løytnantens plutselige entré i stykket er et avvik fra Holbergs vanlige måte å skrive på. I den typiske Holberg-komedien er det familiens kloke tjenestefolk, ofte kalt Henrik og...