Jeronimus og Magdelone

Jeronimus er en velstående mann

Jeronimus er gift med Magdelone, og sammen har de datteren Lisbed, som er forlovet med Montanus. Jeronimus har skapt seg en stor formue som handelsmann. Derfor har Montanus utsikt til å få en stor sum penger dersom han gifter seg med datteren.

Montanus: Ha ha ha. Ney der bestilles andet paa Klosteret end at giøre Lærred. Men har min Svigerfar ellers saa mange Midler, som der siges?

Jacob: Ja vist, Jeronimus er en riig Gubbe, hand ejer snart den tredie Deel af Byen.

Montanus: Men har du hørt om hand agter at give nogen Udstyr med sin Datter?

Jacob: Ja jeg troer nok, at hand styrer hende vel ud, besynderlig om hand faar høre Monsøren præke her engang udi Byen.

(2. akt, 2. scene)

Jeronimus har en stor formue, og derfor kan han gi en stor medgift. Samtidig forteller Jacob her om Jeronimus’ forventninger til datterens kommende mann, nemlig at han skal bli byens prest.

Jeronimus representerer tradisjonelle verdier

Jeronimus representerer tradisjonelle verdier, der det skal være orden i tingene. Man kan først gifte seg når man kan forsørge en familie. Samtidig holder han også fast i at man kun kan være et ordentlig menneske om man har den rette kristne tro. Derfor passer det ham godt at det er mulighet for å få en prest som svigersønn.

Vi ser også verdiene hans i de konstante irettesettelsene av Lisbed når hun begynner å gråte eller oppfører seg hysterisk. Jeronimus legger vekt på at man holder en pen og ærbar fasade overfor omverden.

Selv om Montanus’ far Jeppe har tilbud seg å forsørge det unge paret, blir han og Jeronimus enige om at det er best å vente til Montanus finner en jobb. Begge forestiller seg at Montanus kan bli prest. Forventningene deres er i strid med planene til Montanus. Vi hører nemlig at han vil ta Lisbed med seg tilbake til København. Medgiften hennes vil bety at han kan fortsette på universitetet uten økonomiske problemer.

Jeronimus viser også her frem sine tradisjonelle verdier, nemlig at en ...