Jeppe og Nille

Jeppe og Nille er leilendinger

På komediens tid var nesten all jord eid av godseiere. Det betydde at bøndene i tillegg til å betale skatt til kongen, også måtte betale for å leie jorden de dyrket. Leien ble kalt for landleie. Bøndene var leilendinger, noe som betød at de ikke hadde mulighet til å flytte til et annet sted.

Jeppe og Nille, foreldrene til Montanus, er også leilendinger. De betaler “landgilde”, det vil si landleie til den lokale godseieren. Det betyder derimot ikke at de er fattige. Ved hjelp av hardt arbeid har de bygget opp en liten formue. Det har satt dem i stand til å sende Rasmus på universitetet.

I komedien blir foreldrene fremstilt på en positiv måte. Jeppe (Farlille) og Nille (Morlille) er enkle bønder uten utdannelse, men de har likevel en gård som er stor nok til å ha både landarbeidere og tjenestefolk. Det forteller oss at Jeppe ikke har vært redd for å ta fatt og jobbe hardt for familien sin.

Nilles bekymring over å invitere Jesper Ridefogd viser oss at familien klarer seg godt. Han er nemlig den lokale skatteoppkreveren. Det ville derfor være problematisk om han oppdaget at de klarte seg godt økonomisk. Jeppe forsikrer henne om at de både har betalt for leien av jorden og de skattene de skal betale. Det legger enda et positivt aspekt til Jeppes person.

De har også nok midler til at Jeppe kan tilby Jeronimus å forsørge Montanus og Lisbed inntil Montanus finner en jobb. Her blir de dog enige om at det er best at Montanus finner en jobb før han gifter seg, slik at han kan forsørge Lisbed selv. Det viser at Jeppe tenker på at sønnen skal ha en ordentlig fremtid. I løpet av komedien blir han sint på Montanus, men da han hører om Montanus’ skjebne som soldat viser han seg likevel som en omsorgsfull far og får medlidenhet med sønnen.

Jeppes innledende kommentar om at han ikke har behov for å være misunnelig på a...