Oppbygning

Stykket har en klassisk oppbygning på fem akter

Erasmus Montanus har en klassisk oppbygning på fem akter. Hver av disse aktene er deretter delt opp i 4-6 scener, som skiller seg fra hverandre ved at personer enten forlater eller ankommer teaterets fysiske scene. Denne oppbygningen stammer fra antikkens dramatikk, og kalles av og til for det aristoteliske drama etter filosofen Aristoteles, som beskrev oppbygningen i sin Poetikk.

Hver akt representerer en særskilt del av plottets utvikling. På noen punkter avviker Holberg fra den klassiske oppbygningen av plottet sitt. Det gjelder spesielt i stykkets vendepunkt, hvor Erasmus Montanus blir soldat. I stykket skjer dette veldig kort og foregår først i siste akt. Et mer klassisk drama ville normalt latt vendepunktet utfolde seg over hele fjerde akt.

Her får du en kort oversikt over oppbygningen og utviklingen av plottet.

Første akt presenterer personer og konflikter

I det klassiske dramaet kalles første akt for stykkets eksposisjon, som betyr introduksjon. Her presenterer vanligvis dramaet de grunnleggende personene, og antyder hvilke mulige konflikter som kunne oppstå. 

Rasmus Berg, som er stykkets hovedperson, presenteres kun indirekte gjennom brevet sitt og Jacobs fortelling om hans reise til byen. Sammen med presentasjonen av de andre personene er dette nok til å antyde de konfliktene som kunne vokse frem fordi han vendte tilbake til landsbyen. Den første mulige konflikten er mellom Rasmus og foreldrene. De har jordnære drømmer å se gutten som prest, noe av det fineste i det lokale hierarkiet. Samtidig er gutten kilde til stor stolthet for dem.

Både det latinske brevet og oppførselen til Rasmus på reisen tyder på at det kan bli vanskelig å få ham til å akseptere å vende tilbake til landsbyen og innfri foreldrenes drømmer. Han fremstilles nemlig som én som har fjernet seg fra barndommens jordnære verden, og som i stedet har tatt en ny identitet som en lærd og kanskje også temmelig verdensfjern person. Når Jeronimus s...