Miljø
Tynn beskrivelse av det fysiske miljøet
Handlingen i komedien er lagt til landsbyen Bjerget. Bjerget blir fremstilt som en typisk, mindre landsby på 1700-tallet. Vi kan faktisk kun se landsbyens fysiske miljø ut fra dialogen og handlingen. Utover dette er det nemlig stort sett ingen beskrivelser av det fysiske miljøet. Tradisjonelt ble komedien også oppført uten spesielt mange kulisser og rekvisitter.
Scenen har typisk forestilt stuen i bondehuset, hvor Jeppe og Nille bor, men med opptrinn som skulle foregå utenfor. Vi hører også om andre steder i landsbyen, som, for eksempel, når Montanus og Jacob går gjennom regnværet for å komme til huset til Jeronimus. Dette er dog kun steder som blir omtalt i replikkene, ikke steder som blir vist i stykket.
Publikummet på komediens samtid har ikke hatt problemer med å forestille seg hvordan landsbyen så ut, med flere festede gårder og en kirke som ligger sentralt. Dette motivet har ofte blitt malt på bakscenen eller bakteppet i teateret.
Vi vet at Holberg av og til dro ut på landet utenfor København, hvor han ellers bodde ved universitetet. Holberg har kjent til byen Skt. Jørgensbjerg, som ligger utenfor Roskilde. På Holbergs tid var dette et mindre fiskerleie og bondesamfunn, så det er ikke utenkelig at han har lånt navnet Bjerget herfra.
Bjerget er et samfunn av leilendinger
Bøndene i Bjerget er leilendinger. Det betyr at de leier jorden sin av den lokale godseieren. Dette betaler de “landgilde” for, slik Jeppe nevner i andre akt.
Selv om vi i komedien ikke møter andre bønder enn Jeppe, Nille og Jacob, blir de omtalt i dialogene. Vi hører bl.a. om “Rasmus Nielsen”, som er bonden Montanus har med fra København. Videre forteller Jacob om den dyktige bonden “Niels Christensen”, som har forbedret utbyttet av jorden sin.
Selv om bøndene i Bjerget er underlagt den lokale godseieren, har de ved hjelp av hardt arbeid mulighet for å skape seg et godt livsgrunnlag. Vi får vite at Jeppe og Nille er “formuende”. Det vil si at de har skapt seg gode inntekter av gården sin. Derfor har de også hatt mulighet til å sende sønnen sin på universitetet.
Ved siden av bøndene har byen også handelsmenn som Jeronimus. I andre akt forteller Jacob at “Javist, Jeronimus er en rig gubbe, han ejer snart den tredje del af byen.” Andre steder roses forretningstalentet hans. Så Jeronimus har skapt seg en stor formue gjennom hardt arbeid.
Den siste gruppen beboere er folk som har en funksjon i lokalsamfunnet. De kalles ved fornavnet og funksjonen sin. Per Degn er derfor en degn, altså klokker eller kirketjener. Det er dog tilsynelatende ingen prest i byen, så...