Hjelpeverbene be, have og do

Introduksjon til hjelpeverbene

To be, to have og to do kalles hjelpeverb, fordi de ‘hjelper’ et annet verb som del av et sammensatt verballedd. Når de opptrer som hjelpeverb, har be, have og do ingen betydning i seg selv, men de påvirker hovedverbets betydning på forskjellige måter. Noen ganger påvirker de konkret verbets tid direkte. For eksempel brukes to have for å markere presens perfektum og preteritum perfektum.  Andre ganger har de forskjellige hjelpeverbene andre funksjoner. To do kan for eksempel brukes for å danne spørresetninger.

Det er også viktigt å merke seg at hjelpeverbene normalt påvirker bøying av det etterfølgende verbet. For eksempel skal det etterfølgende verbet alltid stå i infinitiv hvis du bruker to do som hjelpeverb. Pass derfor på at du ikke bare plasserer helpeverbet, men også gjør de andre nødvendige endringene i setningen. Slik unngår du grammatiske feil.

Modalverbene brukes også for å danne noen typer sammensatte verballedd, men her gjelder særskilte regler. Du kan lese mer om modalverb her.

Hjelpever

...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn