Språk

Språket inneholder flere kontraster som tydeliggjør forskjellen mellom fattig og rik

Språket i «En god Samvittighet» av Alexander Kielland inneholder mange kontraster, det vil si tydelige motsetninger. Disse kontrastene er med på å forsterke gapet mellom fattige og rik. Det handler bl.a. om kroppsbygning og ernæring. 

Hestene til rike Warden omtales hele tiden som «fete», og deres bredde kroppe står i kontrast til de trange gatene i fattigområdet: 

Gaden blev trangere og trangere, og det saa ud, somom de fede Heste og den fine Vogn om et Øieblik vilde blive siddende fast som en Prop i en Flaskehals. 

Ordvalget understreker her at fattigområdene ikke er skapt for så fete velfødde hester: Det er skapt for tynne fattigfolk som går til fots uten å ha rå til å eie hest. 

Kontrasten mellom rik og fattig tydeliggjøres også i skildringene av fattigforstanderens kropp. Han går velkledd, har et «fyldig» ansikt og blir rett og slett kalt «den fede Herre». Hans overlegenhet og rikdom understrekes altså også av hans kroppsbygning. Dessuten er det fru Wardens baby, som er en «Koloss paa seks Maaneder». Her er det igjen kroppen som uttrykker de rikes enorme overflod. 

I skarp kontrast har vi de fattige. Deres kropper er tynne, svake og syke. Guttungen i familien beskrives f.eks. slik: «den lille lamme Stakkel, saa havde han væltet sig mod Døren, og støttet paa sine tynde Arme stirrede han op som et Dyr.» Faren er både huløyd og blek. Og babyen på 13 måneder er mindre enn Wardens eget barn på seks måneder. Det fattige barnet beskrives bare som «det lille graaaktige Vesen», hvilket forsterker inntrykket av s...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn