Vinkling

Prestasjonskulturen - og flukten fra den

I Erlend Loes roman Doppler får vi en fremstilling av et effektivt senmoderne samfunn som er preget av økonomisk rikdom og sosial trygghet. Men det er også en kritikk av den sosialiseringen som skaper samfunnet. I stedet for å leve autentiske liv streber alle for å leve opp til normene på best mulig måte. Det å gjøre tingene bra, eller flinkt, med Dopplers ord, blir et mål i seg selv.

I nåtiden snakker vi mye om prestasjons- eller perfeksjonskulturen, hvor alle streber etter å gjøre det best mulig. Det rammer unge i utdannelsessystemet og får dem til å jakte på toppkarakterer fremfor refleksjon og kunnskap. 

Men det ses også i andre deler av samfunnet. For mange mennesker er det viktig å fremstå som energiske og suksessfulle. Bilen skal være nyvasket, barna skal gå på alle mulige fritidsaktiviteter, og boligen skal være tipp-topp renovert. I tillegg skal man ha en god karriere, samtidig med at man klarer å balansere arbeid og fritid.

Prestasjonskulturen har en vesentlig drivkraft i form av penger. For det moderne samfunn er også svært materialistisk. Der er en tendens til at vi forbruker oss til lykkefølelse. Vi må ha den nyeste elektronikken, de riktige klærne og spise mat av høyeste kvalitet.

Prestasjonskulturen har også påvirket vår oppfatning av kroppen. Vi trener på treningssenter, løper lange turer og dyrker ekstremsport som aldri før. Målet er å ha den perfekte og ungdommelige kroppen. Men det er også å signalisere til omverdenen at man har en høy grad av selvdisiplin og selvkontroll. Og legger man ut bilder av alle anstrengelse...